Bilder
Google

Grøna gamle skysstasjon

Prosjektet har fått tilsagn på til sammen 1.378.500 kroner for tiltak på hovedbygning og låve.

Grøna er en tidligere skysstasjon og seter med den gamle kongeveien fra Oslo til Trondheim rett forbi tunet. Gårdsanlegget utgjør et helhetlig tun og ligger i ett av to nasjonalt utvalgte kulturlandskap i regionen.

Eier Per Idar Vingebakken har lagt opp til en aktiv fremtidig bruk av Grøna som et sted for formidling av samferdselshistorie, overnatting, selskapslokale og bolig. Grøna og omgivelsene rundt fremstår i dag som et helhetlig og verdifullt kulturmiljø med den gamle skysstasjonen i beitelandskapet, den godt bevarte Kongevegen og Skjærenbrua.

Sted

Østre Toten i Oppland

Web

Verdiskaping

Verdiskaping

Grøna og det grønne skiftet

Grøna er en gammel skysstasjon og sæter med et bygningsmiljø bestående av hovedbygning fra 1700-tallet, stabbur og låve fra 1800-tallet, rekonstruert fjøs og rekonstruert sommerfjøs. Historien på Grøna strekker seg tilbake til 1300-tallet, den gang ferdselsåren ved plassen ble kalt tjodveg.

Skrevet av Dagfinn Claudius

På 1700-tallet bestemte kongen at vegen over Totenåsen forbi Grøna skulle oppgraderes til hovedferdselsåre som den Vestre Trondhjemske Kongevei. Den gamle skysstasjonen i beitelandskapet er en viktig del av kulturmiljøet langs denne godt bevarte vegen. Vegstrekningen med Skjærenbrua, ei autentisk steinkvelvingsbru (ferdigstilt i 1790 og fullrestaurert i 2017), har status som statlig listeført i Vegvesenets verneplan. En strekning på drøyt 1,5 km av Kongevegen er fagkyndig restaurert i samarbeid med blant annet Statens Vegvesen og Sparebankstiftelsen.

Jeg er opptatt av at Grøna skal gi et bidrag til det grønne skiftet blant annet gjennom satsing på bærekraftig reiseliv og opplevelse.

Skjærenbrua er viktig for kulturlandskapet rundt Grøna. Det er ei autentisk steinkvelvingsbru fra 1790, som ble fullrestaurert i 2017. (Foto: Dagfinn Claudius)

Skjærenbrua er viktig for kulturlandskapet rundt Grøna. Det er ei autentisk steinkvelvingsbru fra 1790, som ble fullrestaurert i 2017. (Foto: Dagfinn Claudius)

En tidlig drøm om å overta

I 1981, da Per Idar Vingebakken var 14 år, gikk han omkring ved Grøna og drømte om å overta garden når han ble voksen. Men det var ikke før 2010 at eiendommen kom på salg, og den ble hans året etter. Allerede i 1987 kjøpte han naboeiendommen Nordås, et tidligere bureisingsbruk. Her ble han og kona, Kjersti, landets fremste småskalapionerer med etablering av eget gardsmeieri i 1995. Men det er tungt å være forut for sin tid. Etter flere år med motarbeiding fra organisasjoner og myndigheter ble meieridriften oppgitt til fordel for kjøttforedling. Etter nedleggingen av meieriet saksøkte Vingebakken Staten og ble i Lagmannsretten i år 2000 tilkjent seks millioner kroner i erstatning.

Vi spør hva visjonen for Grøna er og Per Idar svarer:

-Grøna skal framstå som i storhetstida rundt 1850 som skysstasjon og sæter i et helhetlig kulturmiljø. Jeg er også opptatt av at Grøna skal gi et bidrag til det grønne skiftet blant annet gjennom satsing på bærekraftig reiseliv og opplevelse. Grøna ligger nært store befolkningsgrupper og landets hovedflyplass. Men det skal ikke bare være kommers. Grøna skal bli en viktig læringsarena som bygger opp under det ideelle siktemålet med stedet.

Gamle bygninger har fått et nytt og langvarig liv i Grøna.

Det grønne skiftet, ja. Hvordan vil du ellers bidra?

-Vi setter gamle bygninger som tidligere var preget av forfall, i stand med varige, miljøvennlige materialer, både stein og tre, som gjør dem i stand til å stå imot vær og vind i nye hundreår. Dette er effektiv binding av CO2. Gamle bygninger har fått et nytt og langvarig liv i Grøna. Vi har fjernet skog, gjenåpnet det tidligere beitelandskapet og fått til et passe beitetrykk med ulike husdyrtyper som del av ordinær landbruksdrift. Husdyra beiter nå i åpent landskap der gamle rydningsrøyser og andre dyrkingsspor igjen framtrer tydelig.

Restaurering i millionklassen

Totalt er det fra mai 2011 og fram til i dag investert om lag 13,5 millioner kroner i Grøna. I tillegg kommer en betydelig egeninnsats. Det offentlige har bidratt med godt under en tiendedel. Det har kostet mye, men det idealistiske arbeidet med å komplettere kulturmiljøet fortsetter

Den nå nesten fullrestaurerte hovedbygningen i Grøna er satt sammen av to tømmerkjerner med akershusisk planløsning.

-Jeg kan vel si det så sterkt som at hadde det ikke vært for Kulturminnefondet, hadde vi ikke hatt mulighet til å nå målet vårt. De har bidratt med penger og veiledning. At Kulturminnefondet er med, skaper framdrift i arbeidet, dermed får andre også tro på prosjektet og trer støttende til. Direktør Simen Bjørgen var her i juni 2017 og delte ut plakett for godt istandsettingsarbeid på hovedbygningen og på kulturmiljøet som helhet. Sånt gir goodwill!

I 2017 mottok Per Idar og kona Kjersti Kulturminnefondets plakett for godt bevaringsarbeid. Det var direktør Simen Bjørgen som delte ut utmerkelsen. (Foto: Einar Engen/Kulturminnefondet)

I 2017 mottok Per Idar og kona Kjersti Kulturminnefondets plakett for godt bevaringsarbeid. Det var direktør Simen Bjørgen som delte ut utmerkelsen. (Foto: Einar Engen/Kulturminnefondet)

Låvebygningen rommer høylåve, treskelåve og to staller. Takket være tilskudd fra Kulturminnefondet er den omfattende istandsettingen av denne bygningen nå i sluttfasen.

At Kulturminnefondet er med, skaper framdrift i arbeidet, dermed får andre også tro på prosjektet og trer støttende til.

Fjøsbygningen tilhørende skysstasjonen ble ferdigstilt i 2016. Eksteriørmessig er den en rekonstruksjon av den tidligere bygningen, men har fått innredning for serverings-, vertskaps- og formidlingsfunksjoner.

Rekonstruksjonen av det tidligere sommerfjøset skjedde også i 2016.

Næringssatsing og verdiskaping

Grøna vil få en stadig viktigere funksjon i verdiskaping og næringsutvikling. Satsingen må ses i sammenheng med bedriften Nordås Gårdskjøtt, som gir det finansielle grunnlaget for investeringene i Grøna. Virksomheten utgjør totalt ti årsverk. Basis er husdyrbruk med kjøtt- og mjølkeproduksjon, kjøttforedling og i stadig større grad mottak, foredling og distribusjon av viltkjøtt. Mange næringslivskunder og samarbeidsparter kommer til Nordås. Grøna vil bli brukt til representasjon for å bidra i salgsarbeidet for familiebedriften.

Dyrene beiter i det samme landskapet som det har gått dyr i hundrevis av år. Eierne driver blant annet kjøttforedling på nabogården Nordås for å finansiere investeringer i Grøna. (Foto: Dagfinn Claudius)

Dyrene beiter i det samme landskapet som det har gått dyr i hundrevis av år. Eierne driver blant annet kjøttforedling på nabogården Nordås for å finansiere investeringer i Grøna. (Foto: Dagfinn Claudius)

Eierne har mye å lære bort ut fra erfaringene som foregangsbedrift og entreprenør. Kompetansen og engasjementet knyttet til kjøtt, vilt og kjøttforedling skal utnyttes i Grøna som læringsarena. Nye produkter vil også komme – kanskje en egen Grøna-ost. De som kommer hit vil få oppleve matglede, natur, historie og tradisjon.

Mulighetene er gode både i de nåværende og de framtidige bygningene i tunet.

Skal inntektspotensialet kunne utnyttes fullt ut, må det skaffes tilstrekkelig med overnattingsplasser godt tilpasset framtidas etterspørsel av ulik standard. Mulighetene er gode både i de nåværende og de framtidige bygningene i tunet.

I løpet av våren 2018 blir det ferdigstilt én sovesal, ett soverom og to bad som åpner for overnatting i hovedbygningen. Gjenoppføring av størhusbygningen og ombygging av et stabbur vil gi åtte høystandard leiligheter. Planlagt oppstart er i 2018.

Grønas tradisjonelle rolle som skysstasjon, med låve og åtte stallplasser, er et fantastisk utgangspunkt for en rekke hesteaktiviteter. Samarbeid med Vestoppland Dølahestlag og gardens egne hester vil bli brukt i en rekke organiserte pakkeløsninger samt aktiviteter knyttet til læring og formidling til skoleverk og allmennhet.

Bygningsrestaurering og tradisjonshåndverk vil utgjøre grunnlag for læringsarenaen både overfor profesjonelle og amatører. Eier ønsker å utvikle partnerskap med fylkeskommunen, Mjøsmuseet og Fagskolen på Gjøvik om bruk av bygningene som arena for kurs for håndverkere. Tanken er å bruke de bygningene som ennå ikke er påbegynt, som opplæringsobjekter. Låvebygningen vil bli innredet som læringsverksted for gamle håndverksteknikkene. Andre og tredje etasje i låven vil romme utstilling om samferdsel og sætring.

Grøna skal være møteplass for lokalbefolkning og besøkende

Eierne, Kjersti og Per Idar, er opptatt av å skape folkelig engasjement om verdiene som vernes og utvikles på stedet og vil at Grøna skal være møteplass for lokalbefolkning og besøkende. Det gjennomføres regelmessig åpen dag i Grøna.

-I 2017 deltok det 520 på arrangementet. «Vår samfunnsoppgave er å utvikle Grøna til glede for hele bygda», kommer det samstemt fra ekteparet.

Bad og det elektriske opplegget i hovedhuset på Grøna. (Foto: Dagfinn Claudius)

Badet i hovedhuset er sjarmerende med de ujevne gulvene og den klassiske badestampen. Til og med det gamle elektriske opplegget er bevart i hovedhuset. Det gir huset en ekstra autentisk dimensjon. (Foto: Dagfinn Claudius)

Samarbeid

Østre Toten kommune har sammen med Mjøsmuseet et viktig engasjement i utviklingen i Grøna på kulturfeltet og under temaet matkultur og opplevelse. Kommunen bruker Grøna som arena for møter og samlinger, og har tildelt SMIL-midler til skjøtsel og istandsetting. I kommuneplanen er kulturmiljøet her utpekt som det eneste område med status spesielt kulturlandskap utenom det nasjonalt verdifulle Balke–Lillo-området.

Samarbeidet med Mjøsmuseet, spesielt bygningsvernrådgiveren, var en avgjørende forutsetning for å få i gang og gjennomføre istandsettingsarbeidet i Grøna på en antikvarisk riktig måte.

Samarbeidet med fylkeskommunens kulturarvenhet har vært nært fra første dag. Eieren har vært lydhør for kulturminnefaglige råd, og gjennom samarbeidet sørget for at Grøna håndteres som om anlegget var fredet. Muligheten for en fredning på et eller annet tidspunkt holdes åpen ut fra en kunnskap om at skysstasjoner er underrepresentert på fredningslisten. Det har også vært et godt samarbeid med Riksantikvaren, ikke minst knyttet til grunnlovsjubileet og verdiskaping. Riksantikvaren trekker fram helhet og autentisitet som særlige kvaliteter.

Fylkeskommunens næringsenhet og Innovasjon Norge har vært med i prosessen for bedriftsutvikling av Nordås og Grøna.

Det nyttes tradisjonshåndverkere med fremragende kompetanse i samarbeid med lokale håndverkere, noe som gir unik kunnskapsoverføring til disse.

Det nyttes tradisjonshåndverkere med fremragende kompetanse i samarbeid med lokale håndverkere, noe som gir unik kunnskapsoverføring til disse. Eksperter som har bidratt hittil er Espen Martinsen og Audun Bakka på stein- og murerarbeid, Jon Brænne, Anne Louise Gjør og Tore Skogen på maling, Embrigt Nordengen på smedarbeid, og Hans Henning Gaarder i samarbeid med Stian Haugen og Øystein Solhaug på tømring.

Utenom plakett fra Kulturminnefondet i 2017, har satsingen på Nordås og Grøna blitt hedret med to priser; «Mat- og kulturprisen» fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag i 2015 (83 nominerte) og Innovasjon Norges «Bygde- og næringsutviklingspris» for Oppland i 2016.

Per Idar er en person som liker utfordringer og har alltid gått sine egne veier, han går aldri i opptråkka stier.

Hva driver deg?

-Der andre stopper, starter jeg. På den måten kan jeg påvirke framtida uten å kopiere andre. Jeg må ha noe å bryne meg på! Jeg har hele livet levd etter bestefars leveregel: «Skar`n gjøra en ting, skar`n gjøra det ordentlig, hvis itte lar du det vara!»

 

Artikkelen er fra Kulturminnefondets 15-årsjubileumsbok
«Fornemmelse av fortida – fordel for framtida».


X

Del dette med en venn