I tidsperioden 2007-2012, har Oddbjørn Bertheussen gjennom fire ulike tilsagn mottatt like over én million kroner til istandsetting av Grand Hotel i Vardø. Tilsagn er gitt til drenering rundt bygget og utskifting av vinduer i 2. etasje, til tilbakeføring av 12 vinduer i første etasje og til utbedring av tak og vinduer i hotellbygningen. Det er også gitt tilskudd til tilbakeføring av vegger og inngangsdør, samt reparasjon av rekkverk i trappeoppgang.

Av Carina Gjelsvik

I 1914 ble Nord-Norges mest prominente hotell ferdigstilt, og som et førsteklasses signalbygg ruvet Grand Hotel sentrum av Vardø. Hotellet ble oppført for å tilfredsstille et økende behov for overnatting som følge av økt turisme og handel ved århundreskiftet. Gjennom tidene har bygget i tillegg til hotell huset apotek, telegraf, skole og bibliotek, før det til slutt ble stående til nedfalls, ensomt og forlatt. Lenge så det mørkt ut for Vardø Hotel, helt til familien Bertheussen med pågangsmot og tålmodighet, startet det som skulle bli en tidkrevende og omfattende redningsaksjon.

Lenge så det mørkt ut for Vardø Hotel

Vardøs storhetstid
Vardø er Norges nordligste, og Vest-Europas østligste by. Den nære posisjonen til det kalde, ressursrike Barentshavet ved utkanten av Varangerhalvøya, har vært essensiell i byens eksistens og utvikling. Vardø hadde en viktig rolle som militær utpost under nasjonsbyggingen hvor byens første kirke og festning ble oppført i 1307. Byen ble også det administrative sentrum i nord, hvor flere viktige embetsstillinger var tilknyttet hit, både når det gjaldt beskatning og lovgivning i regionen. På slutten av 1700 tallet ble Vardø sammen med Hammerfest, Nord-Norges første by som et ledd i å skape sentre for fri handel på tvers av landegrensene. De viktigste råvarene under pomorhandelen var fersk torsk mot russisk korn og tømmer, men også luksusartikler var vanlig etter hvert som velstanden i Vardø vokste.  Pomorhandelen strakte seg helt frem til den russiske revolusjonen i 1917, da handelen over landegrensene opphørte.

Vardø var på mange måter landsdelens metropol med stor aktivitet og velstand. Under oppføringen av Grand Hotel ble det dermed ikke spart på noe. Hotellet skulle være av første klasse, og ble utsmykket etter datidens gjeldende stil, samt innredet med badeværelser og elektrisitet. Gjennom Vardøs endeløse og lyse sommernetter er det lett å se for seg lokale storfolk og russiske handelsreisende i festlig lag på takterrassen.

Vardø var på mange måter landsdelens metropol med stor aktivitet og velstand.

Motgang og nedgang
Under okkupasjonen i andre verdenskrig fikk Grand Hotel ny bruk og fungerte som sykehus og politikammer for tyskerne. I motsetning til resten av Finnmark, overlevde store deler av Vardø etter tyskernes brent jords taktikk, og mesteparten av bebyggelsen ble stående.

Etter tilbakegang i fiskeriet, effektivisering både på sjø og land og tap av kvoter, begynte Vardø, som så mange andre kystsamfunn i Finnmark, å oppleve nedgang i befolkningstallet utover 1970 tallet. I tillegg mistet Vardø i samme periode mange av de statlige arbeidsplassene som var tilknyttet byen. Dette medførte at det lokale næringslivet fikk ytterlige vansker med å opprettholde virksomheten.

Fra å være landsdelens hovedsete har Vardø gjennom en langvarig befolkningsnedgang fått halvert innbyggertallet de siste 40 årene. Som følge av fraflyttningen har en rekke bygg blitt stående tomme og forlatte, og Vardø har i dag store utfordringer med å håndtere en bygningsmasse under tydelig forfall. Situasjonen har for mange Vardøværinger blitt opplevd som håpløs og fortvilet, men heldigvis har de noe som ikke er alle Norges steder forunt– lokalt engasjement, pågangsmot, samarbeidsvilje og et snev av galskap.

Etter at biblioteket flyttet og bygget ble stående tomt, kom det store forfallet tydeligere frem.

Lokale krefter og pågangsmot
Bjørn Bertheussen overtok Grand Hotel på syttitallet, da det midlertidig ble brukt som skolebibliotek for Vardø videregående skole. Etter at biblioteket flyttet og bygget ble stående tomt, kom det store forfallet tydeligere frem. Mulighetene for reparasjon så dystre ut, og bygget ble dermed stående til nedfalls som en ubehagelig påminnelse om Vardøs nedgangstid og situasjon.

Familien Bertheussen tok likevel mot til seg, og selv om de var usikre på fremtidig bruk av bygget, gikk de med pågangsmot og risikovilje i gang med et restaureringsarbeid som skulle gå over flere år. Det er lagt ned en uvurderlig egeninnsats, og arbeidet som er gjort viser stor gjennomføringsevne.

Selve bygget står som et monumentalt landemerke i byens hjerte ved havnepromenaden, og er et av Nord Norges eldste overlevende betongbygg fra 1912. Den sentrale beliggenheten gjør bygget synlig og det inngår som et viktig element i bybildet.

Nettopp fordi Vardø overlevde krigen, mens andre deler i regionen ble brent, er det den eneste byen i Finnmark der det kan oppleves en samlet førkrigshistorie i en tydelig historisk bystruktur. Vardø er i så måte svært unik, og representerer i tillegg et tydelig Nordnorsk kyst-og fiskerimiljø som en ikke har råd å miste.

Selve bygget står som et monumentalt landemerke i byens hjerte ved havnepromenaden

Tross nedgangstider og motgang har Vardøværingene innsett verdien og særegenheten av eget sted. Varanger museum presenterte i mars 2012, et forstudie i kulturarv og utvikling.  Målet med forprosjektet er å konkretisere innholdet i et mulig stedsutviklingsprosjekt i Vardø. Dette sikter seg blant annet inn på å ta historiske bygg og kulturminner i bruk på nye måter– både for å skape nye fortellinger og ny næringsvirksomhet. Forstudiet legger vekt på å hjelpe og bistå eiere– for skal en realisere stedsutvikling med bruk i eksisterende bygningsmasse, er det essensielt å ha eierne med på laget. I tillegg til å være mannen bak restaureringen av Grand Hotel, er Oddbjørn Bertheussen- sønn av Bjørn Bertheussen- også mannen bak rehabiliteringen av det historiske bygget fra 1852, ved Festningsgata 15. Drivkraften for å sette i stand Vardøs praktbygg forklarer han på følgende måte: ”Kanskje byggene i seg selv er selve motivasjonen. Historiene om en storhetstid i Vardø er verdt å bevare og disse byggene er historiske signalbygg. Vi ønsker å få frem disse byggene som en ressurs for Vardø”.

Restaureringen
Restaureringen har vært omfattende hvor både ytre fasade, tak og vinduer er istandsatt i prosessen. Vinduene i 1. etasje ble byttet på syttitallet, og de karakteristiske pyntekantene og underliggende vindusgesims ble dermed fjernet. I tillegg ble vinduenes opprinnelige størrelse redusert ved at de ble oppstøpt i underkanten. Under istandsettingen ble gjeldene vinduer tilbakeført. Arbeidet var på mange måter omfattende og tidkrevende da nye pyntekanter måtte freses ut og uoriginal betong fjernes. Hotellets spesielle inngangsparti er også renovert og det er utført dreneringsarbeid.  Innvendig er det lagt gulv og tak i deler av 3 og 4 etasje.

Målet med restaureringen, utover det å redde et viktig kulturminne, er å huse kontorplasser for bedrifter og dermed skape ny aktivitet i bygget.

Veien videre
Målet med restaureringen, utover det å redde et viktig kulturminne, er å huse kontorplasser for bedrifter og dermed skape ny aktivitet i bygget. Fordi Grand Hotel er et viktig signalbygg i Vardø, vil kanskje næringsutvikling nettopp her, signalisere en aktiv holdning til å forankre arbeidsplasser lokalt. Her er det hele 955 kvadratmeter som kan nyttiggjøres, og selv om Vardøs situasjon gjør det vanskelig å forutsi nødvendigheten av et slikt areal, har det stor fleksibilitet og kan eksempelvis brukes både som kontorlokaler og leiligheter.

For statlige og fylkeskommunale instanser har det vært viktig å redde Grand Hotel. Finnmark fylkeskommune oppførte hotellet som først på listen av objekter som burde prioriteres. De vurderte blant annet tiltaket til å få stor signaleffekt i forhold til omdømmebygning i Vardø, hvor det ville være viktig for lokalbefolkningen å se at bygg blir tatt vare på. Kulturminnefondet har også vurdert bygget og Vardøs helhetlige miljø generelt, som svært viktig å bevare, og har dermed vært inne med flere tilskudd.

Ildsjeler og pågangsmot er ofte det som utgjør det beste kulturminnevernet. Uten å ha folket og eierne på lag, nytter det ikke hvor iherdig forvaltningen jobber, eller hvor gjerne byråkratene ønsker å bevare noe.  Med viljen og det lokale engasjementet som finnes i Vardø ligger forholdene til rette nettopp for et godt kulturminnevern.  Utfordringene med å ta vare på bygningsmassen i en påbegynt ruinby, virker for Vardøværingen, litt mer overkommelig.

Publisert første gang: 01.10.2012