På den nedlagte landhandelen på Gamle Hovin i Sør-Trøndelag, reiser man tilbake til en tid med rasjoneringskort, 60-talls undertøy og Liv Ullmann-dekorert brevpapir.

Av Anne Mone Nordahl

– Det skjer noe med eldre mennesker idet de trår inn over terskelen til Gamle Hovin. Duften av nykokt kaffe fra kjele og lett gjenkjennelige varer fra deres unge år, gjør at gamle minner blir levende. Det er som om de demente våkner. Det er så gripende at man nesten får lyst til å gråte, sier Kristine Kaasa Moe, som er forkjemper for bygningsvernet i Melhus og Gauldalen.

Det skjer noe med eldre mennesker idet de trår inn over terskelen til Gamle Hovin

I Gamle Hovin landhandel ligger fortsatt mange av de originale varene på hyllene. De siste årene har stedet også vært forsamlingslokale for befolkningen, med markeder, utstillinger, dans og selskaper. Budsykkelen står som et minne om hvordan varene ble fraktet rundt om i lokalsamfunnet. (Foto: Magasinet Norske Hjem/Frøyset)

Omtrent hele sitt liv har Kristine vært opptatt av å bevare kulturminner. Uten kulturminner, forsvinner en sentral del av vår felles historie. Og uten kunnskap om fortiden, mister vi vurderingsevnen og orienteringssansen. Det er i alle fall slik Kristine tenker, når hun gang på gang har stått på barrikadene for å stanse rivningen av gamle bygg i Melhus. Derfor var det helt naturlig for Siri Nordhus, leder i stiftelsen Gamle Hovin, å rådføre seg med Kristine, da det ble behov for å gjøre større restaureringsarbeid på den gamle butikken. Siri forteller at da hun flyttet til Melhus i 1999, fikk hun og familien landhandelen som nærmeste nabo.

– Den var nesten som en spøkelsesbutikk, men heldigvis hadde folk fra bygda startet arbeidet med å kjøpe Gamle Hovin, og jeg ble med. To former for organisering ble forsøkt i årene 2001 til 2011, men disse viste seg ikke egnet for formålet. Da anbefalte Kristine oss å lage en ideell stiftelse, sier Siri, som sammen med Kristine og andre frivillige står for den daglige driften av landhandelen fra 1902.

Dypt begeistret og imponert
– I forbindelse med overtakelsen av butikken i 2001, ble det avholdt en stor auksjon hvor vi fikk beholde det som ble igjen. I landhandelen solgte de alt mellom himmel og jord, og vi har mange av de originale varene å vise frem, sier Siri.

Det er gamle selbuvotter, underskjørt, broderigarn, fiskekroker og kalendere. Det er brevpapir med falmede bilder av en ung Liv Ullmann, og på stabburet henger det fortsatt pølser fra 50-tallet.

I landhandelen solgte de alt mellom himmel og jord

– Når barn og unge kommer inn på Gamle Hovin, blir de dypt imponert og begeistret. Nettopp det at vi har så mange av de gamle tingene, er jo veldig morsomt, sier Kristine.

Innvendig rikdom
De tar imot skoleklasser på omvisning, arrangerer julekonserter, pubkvelder, kurs og utstillinger. Ikke minst har de fått til et samarbeid med kommunen, hvor eldre som bor på sykehjem kommer på formiddagskaffe.

– Alle som har levd noen år, har et forhold til butikken. Når det brenner i bakerovnen og vi synger allsanger fra de var barn, da treffer vi hjertene deres, sier Siri.

Du blir ikke rik på penger av å drive med dette, men innvendig blir du rik

– Det å få lyse opp hverdagen til andre er en gave i seg selv. Du blir ikke rik på penger av å drive med dette, men innvendig blir du rik.

Takk til Magasinet Norske Hjem for bruk av bilder. De har også skrevet en flott artikkel om den gamle landhandelen.

Artikkelen er fra Kulturminnefondets 15-årsjubileumsbok
«Fornemmelse av fortida – fordel for framtida».