Som den eneste i Norge har Terje Bråtveit ikke bare én, men to personbiler fra den amerikanske bilprodusenten Flint Motor. Han legger ned tusenvis av arbeidstimer og hundretusenvis av kroner for å sette bilene i stand. 

Av: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Terje Bråtveits bestefar Thomas Sand brukte 1924 Flint E-55 sjuseter Touring-en som drosje, og er her på tur med passasjerer på 1930-tallet. Historisk foto

Bråtveit eier en 1924 Flint E-55 sjuseter Touring, en amerikansk bil som ble kjøpt ny i Norge i 1924 av Marcello Haugen, som i sin samtid var berømt som klarsynt. Bilen har vært hjemmehørende i Bråtveits hjemkommune Suldal i Rogaland siden 1928, og Bråtveits bestefar Thomas Sand kjørte den som drosje frem til 1940. Det finnes ikke andre biler med tilsvarende alder eller lokal historikk som denne. Men en sjeldenhet som dette krever også sitt. Totalkostnaden for istandsettingen av bilen kommer på 855.000 kroner, ifølge Bråtveits anslag.  

– Det er galskap å gå i gang med, men det er moro når det går, forteller han.  

Flinten den dagen den ble hentet tilbake. Foto: Terje Bråtveit

Saken fortsetter under bildene

Flinten blir stilt ut under «Ryfylkedagane», her fra 2015. Foto: Terje Bråtveit

På de nær 75 årene som gikk mellom at Bråtveits morfar brukte bilen som drosje, til Terje Bråtveit fikk hentet den hjem, hadde den blitt ombygd til lastebil/pickup, avskiltet og stått lagret. Selv om bilen ikke var kjørbar da han fikk den i 2014, var så godt som alle originale komponenter tatt vare på og Bråtveit har fått tak i de resterende. Så startet arbeidet med å restaurere Flinten, ned til hver minste detalj. 

Terje Bråtveit har plukket en 1924 Flint E-55  sjuseter Touring fra hverandre for å tilbakeføre den til opprinnelig stand. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Verdifullt kulturminne 

Tilsagnet fra Kulturminnefondet på 50.000 kroner utgjør en liten del av totalsummen, men det kommer også stor anerkjennelse med å få støtte fra landets eneste offentlige tilskuddsordning for biler.  

– Bilen har en betydelig alders- og sjeldenhetsverdi. Den har lang norsk brukshistorie og tilhørighet i kulturmiljø. Tilknytningen til Marcello Haugen øker bilens kulturhistoriske verdi, sier Simen Bjørgen, som er direktør i Kulturminnefondet. 

Marcello Haugen (t.v.) var første eier av 1924 Flint E-55 Touring som nå befinner seg i Rogaland. Historisk foto

Gjør det skikkelig 

Merket Flint ble produsert i Flint i Michigan fra 1923 til 1927. Bråtveits 1924 Flint E-55 sjuseter Touring er i dag den eneste bilen av dette merket/modellen her i landet, med fullstendig norsk brukshistorie. Mellom 20 og 40 “Flinter” av diverse modeller ble importert til Norge mellom 1923 og 1928.  

Med to garasjer og eget verksted, har entusiasten bra med plass til hobbyen sin. Eller skal vi kalle det livsstil?  

Enten gjør du det skikkelig, eller så gjør du det ikke.

Bråtveit kjøpte en delebil fra Ohio, og han har brukt årevis med leting på Ebay for å finne de riktige delene, originale papirer og nøkler.  

– Man kan alltids “lure det til”, men jeg vil gjøre det riktig. Enten gjør du det skikkelig, eller så gjør du det ikke, er filosofien til Bråtveit.  

Terje Bråtveit har usedvanlig flott utsikt fra bilverkstedet, ut over Sandsfjorden i Rogaland. Delene til 1924 Flint E-55 sjuseter Touring har han fått forniklet og venter på å montere. Det meste av jobben gjør han selv. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Han skryter også av bilentusiast-miljøet som kjekt og raust. Han fant noen deler han trengte i en Facebook-gruppe, men da var det allerede noen som hadde tinget på delene.  

– Han visste om prosjektet mitt, så da fikk jeg gå foran i køen.  

Folk er voldsomt engasjert.  

Den andre Flinten har Bråtveit satt i stand og bruker blant annet til kjøring i 17. mai-toget i Sand i Suldal kommune. Det er en Flint 1924 E-55 Sport Touring, en fireseter han reiste til Atlanta for å hente. En lege hadde eid bilen og da datteren hans arvet bilen gikk den under navnet “Bonnie”.  

Terje Bråtveit med fireseters 1924 Flint E-55 Sport Touring. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Han har også kjørt på langtur, blant annet til Arendal på løp. I dag er den kun ute på finværsdager. På grunn av korona har det ikke blitt løp på to år.  

– Men til vårs skal vi på løp. Det er et lite, men aktivt miljø. Folk er voldsomt engasjert.  

Terje Bråtveit har fått skilt fra Kulturminnefondet som viser at han har fått støtte til arbeidet. Skiltet kom opp rett ved termometer på lokal dialekt. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Tidslinje 1924 Flint E-55 sjuseter Touring: :

• 1924-1928: Eid av Marcello Haugen, Lillehammer.  
• 1928-1940: Brukt som drosje av Bråtveits morfar i Sand, Rogaland 
• 1940-1946: Parkert i garasje
• 1947-1970: Privat bruk, ombygd til lastebil/pickup og brukt som gårdsbil
• 1970: Avskiltet 
• Fra 2014: Eier Terje Bråtveit. Bilen er ikke kjørbar, men så godt som alle originale komponenter er tatt vare på og Bråtveit har fått tak i de resterende. Hele bilen må restaureres, ned til hver minste detalj
• 2021: Kulturminnefondet innfører en egen søknadsordning for “rullende og bevegelige kulturminner”. Bråtveit søker og får støtte på 50.000 kroner 

Terje Bråtveit har brukt mange år på å finne riktige, originale deler, til sine 1924 Flint E-55 sjuseter Touring og 1924 Flint E-55 Sport Touring. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Fakta 1924 Flint E-55 sjuseter Touring: 

• Årsmodell: 1924  
• Merke: Flint  
• Modell: E-55 Touring 
• Bilen har 4 dører, klappsete og kalesje 
• Registrert for sju personer 

Det er ikke bare delene som skal være riktige. Lakken og detaljene har også sin historie, og disse gullstripene er malt på for hånd på 1924 Flint E-55 Sport Touring. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Kulturminnefondet har en egen støtteordning for private eiere av alle typer bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikkemotoriserte farkoster. Bevegelige og rullende kulturminner omfatter et bredt spekter av type, alder, historikk og bruk. Følgende forutsetninger settes til søknader til den nye ordningen:

• Del av kulturmiljø hvor objektet er en verdifull del av helheten
• Allmenn tilgjengelighet og verdi i en større samfunnsforståelse
• Alder, sjeldenhet og norsk brukshistorie
• Opprinnelig bruk og planlagt ny bruk

Les mer om ordningen og send søknad Kulturminnefondets nettside.

De forrige eierne hadde heldigvis ikke kastet noen ting. To klappseter som lå lagret på gulvet i en vedbod skal restaureres og tilbakeføres i 1924 Flint E-55 Touring. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

• Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider
• Søk om støtte i vårt elektroniske søknadssenter