En ny utredning fra Agenda Kaupang og Asplan Viak viser den store samfunnsnytten til Kulturminnefondet.
Det er tydelig at allmennheten har mulighet til å oppleve de fleste kulturminnene som Kulturminnefondet støtter, noe som gjør dem mer tilgjengelige og verdifulle for samfunnet.
Bruken av kulturminner til næringsvirksomhet og offentlig tilgjengelighet øker også etter istandsettelse. Spesielt når det gjelder overnatting, servering, annen næringsvirksomhet og bruk som museum eller utstilling.
I tillegg viser rapporten at kulturminnene som får støtte fra Kulturminnefondet ikke bare blir istandsatt; de blir også aktivt tatt i bruk.
Rapporten kan også fortelle at Kulturminnefondet mer enn dobler samfunnets innsats for å bevare kulturminner, samtidig som det utløser privat engasjement og midler fra andre kilder.
– Det er flott å se at Kulturminnefondet så direkte bidrar til mer bevaring. Da tenker jeg ikke bare på tilskuddskronene, men også at de gjør at eiere og andre legger mer ressurser ned i bevaringsarbeidet, sier Martin Austvoll Nome som har vært prosjektleder for utredningen.
Det er tydelig at Kulturminnefondet også kan påvirke kvaliteten på bevaringsprosjektene, mener Nome.
– Fondet har en plattform for å dulte prosjektene i riktig retning. Jeg håper fondet vurderer hvordan de best kan bruke den plattformen.
Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
Kulturminnefondets strategi er i tråd med de nasjonale målene i kulturmiljøpolitikken. Kulturminnefondet vil «være et lavterskeltilbud for private eiere».
Vi skal være et lavterskeltilbud. I rapporten kommer det tydelig frem at søkerne/eiere opplever god hjelp når de tar kontakt med oss, både før de søker, under søknadsskrivinga og når prosjektet er i gang. Det forteller oss at Kulturminnefondets veiledning fungerer godt, sier direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen.
Det skal være enkelt for eiere å søke om tilskudd, og det skal være enkelt å kontakte Kulturminnefondet. Kulturminnefondet vil finne gode, gjennomførbare og bærekraftige løsninger sammen med eierne.
Lavterskel: Det skal være enkelt for eiere å søke om tilskudd, og det skal være enkelt å kontakte Kulturminnefondet. Kulturminnefondet vil finne gode, gjennomførbare og bærekraftige løsninger sammen med eierne, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet. Foto: Hanna Thevik
Åpent: Olsen Kafe i Tolga er et eksempel på et kulturminne med høy grad av tilgjengelighet. Foto: Hanna Thevik
Kulturminner er tilgjengelige for allmennheten
Allmennhetens tilgang til og opplevelse av kulturminnene er en viktig faktor for å vurdere samfunnsnytten. Resultatene viser at en stor andel av tilskuddsmottakernes kulturminner er tilgjengelige for allmennheten, enten visuelt fra veier og plasser, eller ved at folk kan gå inn på området, i bygningene, eller bruke kulturminnene.
Personer som bor på eller i nærheten av eiendommen, samt besøkende og kunder, opplever ofte kulturminnene.
Antallet mennesker som opplever kulturminnene øker betydelig etter prosjektene, noe som tyder på at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til å gjøre kulturminner mer tilgjengelige og opplevelsesrike for et bredt publikum.
Dette er spesielt viktig i lys av at moderne turister verdsetter autentiske og historiske opplevelser, heter det i rapporten.
Kulturminnefondet bidrar til en bærekraftig utvikling
Kulturminnevern gjør lokalsamfunn til bedre steder å leve. Ifølge informantene skaper kulturminnevern identitet, tilhørighet, stolthet og samhold, som er viktige dimensjoner av sosial bærekraft. Det bidrar til aktive lokalsamfunn med dype røtter. Tilskuddet får flere til å reflektere over egne kulturminneverdier og hva de kan gjøre for å bevare dem.
Martin Austvoll Nome som har vært prosjektleder for utredningen av rapporten sier;
Å bidra til bevaring av kulturminner i seg selv er tilstrekkelig for å bidra til bærekraftig utvikling. Jo større Kulturminnefondets bidrag til bevaring er, jo større vil den positive effekten på bærekraftig utvikling bli.
Kulturminnefondet bidrar til lokal og regional utvikling
Undersøkelsen viser hvordan bevaring av kulturminner bidrar til lokal og regional utvikling. For eksempel kan istandsetting av historiske bygninger ha en positiv effekt på lokalmiljøet, og kan skape oppdrag for håndverkere og muligheter for kurs og opplæring.
Hamningberg i Båtsfjord kommune er et eksempel på et fraflyttet fiskevær som tiltrekker seg turister på grunn av sin historiske verdi. Prosjekter støttet av Kulturminnefondet bidrar til den totale opplevelsen av stedet.
Det ble påpekt at dagens turister er mer opptatt av historiske og autentiske opplevelser, noe som er stadig mer viktig for et bærekraftig reiseliv.
Bergly ligger i det fraflyttede fiskeværet Hamningberg ytterst på Varangerhalvøya i Øst-Finnmark. Området er regulert til spesialområde for bevaring, og det er valgt ut som pilotprosjekt under Verdiskapingsprogrammet innen kulturminneområdet.(Foto: Kulturminnefondet/Einar Engen)
Hver krone som blir gitt, gir 3,38 kroner i samlet innsats
Kulturminnefondet får i gang privat innsats og bidrag fra andre kilder.
Selv om fondet bare gir en liten del av pengene til et prosjekt, får det folk til å bruke egen tid, penger og materialer som de ellers ikke ville brukt. Dette ekstra bidraget var verdt 451 millioner kroner.
Mellom 2017 og 2023 fikk Kulturminnefondet rundt 9300 søknader. Av disse ble 3227 prosjekter godkjent og fullført.
I løpet av denne perioden kostet alle prosjektene til sammen 1,825 milliarder kroner (justert for inflasjon). Av dette kom 536 millioner kroner fra Kulturminnefondet.
Folk jobbet frivillig til en verdi av 142 millioner kroner og brukte egne materialer verdt 41 millioner kroner.
Andre offentlige kilder bidro med 123 millioner kroner, mens private bidrag ga 69 millioner kroner. Mesteparten av pengene, 916 millioner kroner, kom fra egenkapital.
Men effekten av den samlede innsatsen er mye større.
De fleste kulturminnene som blir satt i stand bidrar til økt aktivitet, både økonomisk og sosialt. Det fører til at et istandsatt kulturminne skaper verdier langt fremover i tid, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
Skaper verdier: De fleste kulturminnene som blir satt i stand bidrar til økt aktivitet, både økonomisk og sosialt. Det fører til at et istandsatt kulturminne skaper verdier langt fremover i tid. Her er Engen Restaurant. Prosjektet med istandsettelse er støttet av Kulturminnefondet. Foto: Hanna Thevik
Kulturminnefondet utløser økonomisk gevinst
Undersøkelsen viser at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til økte leieinntekter, nytt eller utvidet bruksområde og kvalitetsmessig forbedring av kulturminner til næringsvirksomhet.
Bruken av kulturminner til næringsvirksomhet og offentlig tilgjengelighet øker også etter istandsettelse. Spesielt når det gjelder overnatting, servering, annen næringsvirksomhet og bruk som museum eller utstilling.
Dette viser at Kulturminnefondet er viktig for å gjøre kulturminner aktive og en del av økonomiske og sosiale aktiviteter.
Ny bruk: Drengestua på Villa Breen gikk fra å være nedfalls til å bli et samlingssted. Her kan du både leie lokale til selskap og møtevirksomheter. Stedet har også overnattingsmuligheter. Foto: Hanna Thevik
Støtte fra Kulturminnefondet bidrar til en aktiv bruk av kulturminner
Tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar i stor grad til at kulturminner tas i bruk etter istandsettelsen.
Samlet sett tyder resultatene på at tilskudd fra Kulturminnefondet spiller en viktig rolle i å sikre at kulturminner blir tatt i bruk etter istandsettelse. Dette underbygger fondets betydning i arbeidet med å bevare og ta aktivt i bruk kulturminner, og er i tråd med Kulturminnefondets visjon.
Undersøkelsen viser at etter istandsettelse, var det flere kulturminner enn før som ble brukt som helårsbolig, fritidsbolig, hage/utomhusanlegg og fartøy/båt til privat bruk.
De fleste kulturminnene som mottar tilskudd inngår i større kulturmiljøer, noe som også kan forsterke den samlede kulturhistoriske verdien.
– Denne rapporten vil være et nyttig redskap i arbeidet med å utvikle Kulturminnefondets virksomhet til å bli enda bedre tilbud for private eiere av kulturminner. Den er nyttig for at vi skal kunne videreutvikle vårt arbeid for en mer bærekraftig fremtid gjennom å ivareta våre kulturminner, og tilføre de en større verdi i samfunnet, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
De fleste kulturminnene som mottar tilskudd inngår i større kulturmiljøer, noe som også kan forsterke den samlede kulturhistoriske verdien. Her fra øya Ona utenfor Ålesund. Kulturminnefondet har blant annet støttet Andersgardløa på øya. Foto: Hanna Thevik