Hva tenker fem 15-åringer om kulturminner?

I 15 år har Kulturminnefondet støttet bevaring av kulturminneprosjekter. For noen er 15 år et helt liv.

Vi spurte fem femtenåringer fra verdensarven Røros om deres forhold til kulturminnene de omgir seg med til daglig. Vi tok de også med inn i ulike kulturminner på deres hjemsted, og fotograf Tom Gustavsen tok disse fine festbildene av de.

June 15 år, avbildet i Rasmusgården

Det var så gøy å få komme inn i Rasmusgården og kikke litt her og kjenne på stemningen, bestefaren min har nemlig bodd og vokst opp her! Jeg kan bare forestille meg hvordan livet var i dette lille huset i Storgata. Det er også spennende hvordan denne gata er bygget opp på en måte som skal få den til å se lenger ut, og jeg liker veldig godt de små, trange vetene i rørosgatene.

Rasmusgården
Rasmusgården er en av de eldste sentrumsgårdene på Røros, og et godt eksempel på en vanlig bergverksarbeidergård. Den ligger i Storgata, eller Bergmannsgata som det nå heter, og har historie tilbake til 1600-tallet. Siden 1800-tallet er Rasmusgården så å si uendret, og den ble fredet i 1940. Før i tiden hørte det også en seter til, og både verksarbeid og gårdsdrift betød mye for økonomien til de som bodde her.

Mår 15 år, avbildet i Finnegården

Mår Lidahl. Foto: Tom Gustavsen

Dette rommet i den flotte leiligheten i Finnegården er utrolig vakkert, men også litt skummelt. Det er lett å lure på hva slags liv som ble levd her før i tiden. Min far var restaureringshåndverker, så jeg har fått med meg en lærdom om viktigheten av å ta vare på det gamle. Hver sommer er jeg med på Elden, og bor nærmest på slegghaugene, midt i kulturarven. Det er fint.

Finnegården, suite
Finnegården har bevart sitt opprinnelige preg med hovedbygning, stuebygning, borgstue, fjøs, stabbur, stall og utedo. I hovedbygningen ligger en suite med finstuer på rekke og rad mot Bergmannsgata. Handelshuset Engzelius har satt sine tydelige spor her, gjennom svært påkostede interiører, blant annet med tapet som illuderer gyldenlær.

Sara 15 år, avbildet i Pressemuseet Fjeld-Ljom

Sara Norvik. Foto: Tom Gustavsen

Kulturarv for meg er ensbetydende med Røros. Det er historie, gruver og gamle flotte trebygninger. Det vakreste jeg vet er å sparke til skolen gjennom Bergstaden en kald og klar vinterdag, når snøen ligger langt oppover tømmerveggene og frosten har satt isroser i de gamle vinduene på husene, da kjenner jeg en glede og god følelse i hele kroppen – tenk det at vi lever og bor i et gammelt museum! Jeg blir skikkelig stolt.

Pressemuseet, redaksjonen
I 1891 flyttet rørosavisa Fjeld-Ljom inn i avishuset med påler i kanten av Hitterelva. Helt fram til 1974 satt journalistene krumbøyd over penn, papir og senere skrivemaskin ved disse skrivebordene. Dampen fra redaktørens pipe lå tett, og jakten på lokalnyheter intens. I 1986 ble avishuset museum, og Pressemuseet Fjeld-Ljom er i dag det eneste komplette, gammeldagse avistrykkeri i Norden.

 

Sander 15 år, avbildet utenfor Bergskrivergården

Det er noe helt spesielt med gata og de gamle husene på Røros. Jeg føler meg heldig som bor her. Røros har en spennende historie, en viktig historie, som det er lett å komme på når man går omkring i Bergstaden. Jeg synes det er fint at vi blir minnet på hvorfor Røros er som det er, og hvordan livet var her før i tida.

Bergskrivergården
I dag har lensmannskontoret tilhold i bygningen Røros Kobberverk hadde sin administrasjon. Bergskriveren hadde kontor i første etasje, og bodde i annen etasje. Senere var det bergverksdirektøren som bodde i andre etasje. Her møttes også Bergretten, kobberverkets egen domstol.

Hedda 15 år, avbildet i Pressemuseet Fjeld-Ljom

Kulturminner representerer en fortid som gjør at vi er der vi er i dag, og det er viktig å minnes i framtida. Den store flotte Røroskirka er jeg veldig glad i, den viser hvor mye kobberverket har hatt å si for Røros. Jeg liker stemningen på Røros, at det er en rolig plass men allikevel med mye som skjer. De gamle husene er veldig vakre, og gir Røros et spesielt preg ingen andre plasser har, med litt ekstra fred og ro uten all støyen man finner i byer.

Pressemuseet, setteriet
Det tekniske utstyret i Pressemuseet Fjeld-Ljom vedlikeholdes jevnlig, og besøkende kan oppleve et autentisk avismiljø i full drift. I setteriet står settekassene på rekke og rad med alle tenkelige skrifttyper, og typografene håndterer de små blytypene i et høyt tempo. Det er et møysommelig arbeid å lage en avisside på gammelmåten.

X

Del dette med en venn