Kulturlåven på Svanøy hovedgård er fra midten av 1800-tallet og brukes til musikalske, kulturelle og faglige aktiviteter med plass til rundt 500 personer. Gården er et kulturminne av stor nasjonal betydning, og en viktig del av området sin historiske arv.
Kulturminnet er sjeldent og verdifullt med næringsutvikling og ny aktiv bruk som kommer allmennheten til gode.
Nå trengs vinduene å settes i stand. Kulturminnefondet har gleden av å bidra med et tilskudd på kr 350 000 til prosjektet.
På onsdag var styremedlem Atle Hamar på Svanøy hovedgård for å overrekke det synlige beviset for støtten til glade eiere.
Gjenbruk og ny næring
Kulturlåven er en del av et helhetlig gårdsmiljø med syv bygninger, hvor hovedbygningen ble fredet i 1923.
Låven er bygget som en grindkonstruksjon, og er en av Norges største grindkonstruksjoner. Hovedbygningen brukes som hotell.
Det er positivt at eierne vil sette i stand låven og at den aktive bruken av kulturminnet videreføres, mener Atle Hamar, styremedlem i Kulturminnefondet.
– Det er viktig at eksisterende bygninger blir gjenbrukt til nye næringer. Dette er kulturlåven et godt eksempel på.
I fremtiden har de flere planer som oppsetninger med Bergen Nasjonal Opera, en tematisk utstilling knyttet til maleren Nicolai Astrup og holde flere konserter.
Bygget av haugianerne
Bygget har røtter tilbake til middelalderen, men er først og fremst et kulturminne for tiden som krongods under reformasjonen og futesete for Sunn- og Nordfjord, og et kulturminne for perioden da haugianerne var virksomme på øya.
Kulturlåven er et tidstypisk eksempel på en vestlandsk enhetslåve som ble bygget av haugianerne.
Dette skal 350 000 kroner fra Kulturminnefondet gå til:
Tilskudd gis til å reparere originale vinduer og lage kopi av vinduer med for stort skadeomfang.
I 2022 fikk Svanøy Kulturlåve 800 000 kroner i støtte fra Kulturminnefondet til å sette i stand taket på låven.