Fjøset som er fra rundt 1750 skal brukes som et lite museum som viser historien til Fekjo fra vikingtiden fram til tiden med heimstøl.  

Styret i Kulturminnefondet synes det er positivt at Kulturminneparken på Fekjo tas vare på og at fjøset får ny bruk. 

Til glede for mange

Fekjo på Geilo er en av de høyestliggende viking-gravplasser i Norge. På området står også en restaurert løe sammen med det demonterte sommerfjøset.  

Kulturparken består av 17 godt bevarte graver fra vikingtiden og kunstneriske «klanghus» laget av den lokale kunstneren Gunnveig Nerol, med lyd designet av den kjente perkusjonisten Terje Isungset. 

Samlet er dette viktig i kommunens historiske kultur, og det er til glede for mer en 5000 lokale og turister som besøker eller vandrer igjennom parken hver sommer. 

Kulturminnefondet ser positivt på at kulturarven tas vare på og gjøres tilgjengelig for allmenheten, mener Hanne Kristin Jakhelln, styreleder i Kulturminnefondet. 

Vi skal støtte prosjekter som har samfinansiering mellom offentlige og private aktører. Dette utløser egeninnsats og frivillig innsats, og prosjektene kommer allmennheten til gode

Holder håndverkskunnskapene i hevd

Restaureringen har foregått gjennom kurs for ungdommer med erfarne instruktører. 

– Dette er svært positivt for bevaring av håndverkskunnskaper og for mulig rekruttering til faget blant ungdommer. Etter fjøset er satt opp, vil det også gjøres tilgjengelig for allmenheten gjennom formidling, sier Jakhelln. 

Fjøset er i privat eie, og Fekjo’s venner ble etablert for å styrke bevaringen og videreutviklingen av fjøset. Hovedformålet for foreningen er å støtte kommune og fylke med å ta vare på og utvikle kulturskattene på Fekjo. 

Dette skal 300 000 kroner fra Kulturminnefondet gå til:

Tilskudd gis til lafting og gjenreising av fjøs.