Denne eneboligen i Bodø sentrum ble påbegynt i 1936 og avsluttet året etter. Mange bygg ble reist i denne tiden, men de fleste ble truffet av bombene under andre verdenskrig. Som flaks var unngikk Bankagata 8 bombene og fremstår i dag som originalt.
Flere hus ble gjenreist etter krigen, men da med den tidens stil. Det finnes nå flere forskjellige tidsepoker representert i sentrum, som til sammen utgjør et kulturmiljø med mange spennende historier.
Janne Vollan flyttet inn i Bankgata 8 høsten 2020 og bestemte seg raskt for at huset, som trengte en oppgradering, skulle beholde det originale uttrykket. Hun søkte da om støtte fra Kulturminnefondet.
– Bymiljøene er viktige for Kulturminnefondet, er en like naturlig del av kulturmiljøhistorien som fiskevær og gårdsbruk, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet, som fortsetter:
– I Bankgata 8 så vi potensialet i søknaden, og hvor kulturminnet var plassert i kulturmiljøet. Sammen med en god gjennomføringsevne, som de leverte på.
Huset ligger sentralt til i byen, like ved det gamle Bryggeriet, som ligger i den delen av byen som kalles Plysjbyen. Plysjbyen er regulert av Bodø Kommune som vernet, hvor mye arkitektur fra 1920-tallet fortsatt er bevart.
Anekdotisk sies det at Plysjbyen fikk navnet fordi daværende middelklasse bodde i området, og de kunne gjerne kjøpe møbler i plysj, som ble sett på som svært staselig. Originalt het det Plysjbyen på folkemunne, men har blitt et varig navn på stedet.
Vollans bolig er ett av flere bygg i området med original fasade og hvor skifersteinstak er ivaretatt. Taket i Bankgata 8 er originalt og har ikke blitt renovert så omfattende siden det var nytt. Dette har ført til at det har blåst vekk takstein under stormer, som igjen har ført til snø inne på loftet. Takrenner og nedløp i zink ble også oppgradert i samme slengen. Selve takjobben ble utført av Alta Skiferlegging Nord, med oppstart i september, og avslutning knappe 2 uker etter.
– Det er ikke bare utseendet som verdsettes hos oss, også materialbruken er viktig for Kulturminnefondet, sier direktør Simen Bjørgen, som fortsetter:
– Vi legger alltid til grunn at man bruker om igjen treverk og i dette tilfellet, skiferplatene. For de har tross alt holdt i nesten 100, og ligger de stødig på taket ligger de enda litt tid, også. Dermed slipper du å reparere taket oftere, og du sparer både miljøet for ressurser og deg selv for hyppige utgifter.
Vollan ble fornøyd med prosjektet, og nå håper Kulturminnefondet å kunne bistå flere som ønsker å sette i stand kulturminner.
- Du kan søke om tilskudd til faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger som eneboliger, gårdsbygg, naust, industribygg; i tillegg til hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder.
- Du kan søke om støtte til sikringstiltak av kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall.
- Du kan søke om tilskudd til fartøy og båter.
- Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner, som personbiler, busser, motorsykler, togvogner, traktorer, sleder, karjoler, fly. Motorisert og ikke-motorisert.
- Du kan søke om støtte til kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.
- Du kan søke om støtte til formidling av kulturminner. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker, utstillinger eller andre formidlingstiltak. Vi prioriterer formidlingstiltak til prosjekter som tidligere har fått støtte fra Kulturminnefondet til istandsetting.