Hittil i år har Kulturminnefondet mottatt dobbelt så mange søknader som på samme tid i fjor.
Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen. (Foto: Tom Gustavsen)
Av: Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet
Søknadsmengden til Kulturminnefondet er rekordhøy og interessen for å sette i stand kulturminner har aldri vært større. Men potten til utdeling er mindre. Midlene Kulturminnefondet har å dele ut står ikke i stil til etterspørselen. Hadde vi kunnet gitt drahjelp til alle faglig kvalifiserte søknader i fjor, ville det ha utløst innsats fra private eiere verdt nærmere 1 milliard kroner. Satt på spissen sa Norge i fjor nei til en enorm bevaringsinnsats som i tillegg ville skapt sysselsetting, næringsutvikling og økonomisk aktivitet over hele landet.
Hver tildelte krone fra Kulturminnefondet kan multipliseres med tre kroner og femti øre for å finne den egentlige verdien. Eieren bidrar med egne midler og arbeidsinnsats, lokalt næringsliv får oppdrag og staten får skatteinntekter. Bonusen er et berget kulturminne som tas i bruk som bolig, til næring eller sikres for fremtidige generasjoner. Et typisk prosjekt som søker Kulturminnefondet om støtte har en kostnadsramme på 350.000 kroner, for eksempel til reparasjon av et tak. Av dette bidrar Kulturminnefondet med 100.000 kroner, resten kommer fra eieren. Det som i realiteten sa skjer er at staten gir 100.000 kroner i støtte og får kulturminnevern verdt 350.000 kroner tilbake, pluss et berget kulturminne.
Kronikken fortsetter under bildet
Svinøya i Svolvær, Lofoten. Ved Svinøya rorbuer bruker eier og ansatte koronatiden til restaurering, med økonomisk støtte fra Kulturminnefondet. Foto: Pia Wigtil/Kulturminnefondet
Fra 2003 til i dag har 6500 private eiere av kulturminner fått statlig støtte til restaurering og reparasjoner. «Vern gjennom bruk» er en viktig rettesnor for Kulturminnefondets arbeid. Vi behandler søknadene etter hvert som de kommer inn, har rask søknadsbehandling, god kapasitet på saksbehandlingssiden og gode systemer for tilskudd og utbetaling. Vi kan bidra i det avgjørende øyeblikket når en eier bestemmer seg for om hun skal ivareta stabburet, uthuset eller naustet og søke støtte, eller om hun bare skal la bygget fare fordi det er upraktisk og nedslitt. De private eierne har som regel også en god plan for hvordan kulturminnet kan brukes etter at det er berget.
Vern gjennom aktiv bruk har vist seg å være en god bevaringsform.
Mange av prosjektene foregår i distriktene, med kortreiste materialer og lokale håndverkere. Det betyr arbeid og aktivitet. Gamle hus og kulturmiljøer er en viktig historiedokumentasjon. Man kan skrive en hel bok som dokumenterer fortiden, men det gir en helt annen effekt å gå i et gammelt hus, kjenner tjærelukta i en stavkirke, eller nyte lokalmat i en restaurert skysstasjon.
Tilskudd fra Kulturminnefondet generer samfunnsnytte og ringvirkninger lokalt, regionalt og nasjonalt, og økte rammer for Kulturminnefondet er et virkningsfullt tiltak som gir økt sysselsetting og verdiskaping.
Visnes hotell er et av flere historiske hoteller som har fått økonomisk støtte til istandsetting fra Kulturminnefondet. Foto: Privat/fra søknad til Kulturminnefondet
Fakta, slik “tjener” staten på kulturminner:
- Et typisk prosjekt er på 350.000 kroner, hvorav staten bidrar med 100.000 kroner gjennom Kulturminnefondet
- Tjenester og materialer som brukes er momspliktig, som betyr at 75.000 kroner kommer tilbake til statskassen i første ledd.
- Videre går 60 prosent av kostnadene, 210.000 kroner, til lønninger til håndverkere og andre fagfolk. Gitt en skattesats på 45 prosent kommer 94.500 kroner tilbake til stat og kommunekasse. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på 25 prosent, som av 210.000 kroner blir 52.500 kroner.
- Bonus: Et berget kulturminne går ofte fra å være uten bruk, til å kunne benyttes i lokal næringsdrift med arbeidsplasser og et hus eller anlegg i bruk.
Om Kulturminnefondet:
- Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for bevaring av verneverdige kulturminner.
- Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner, og er et lavterskeltilbud til eiere som vil sette sine kulturmiljøer i stand.
- Over 100 millioner kroner deles ut årlig gjennom Kulturminnefondet.
- Søknaden sendes elektronisk via våre nettsider