Huset fra 1782 er det nest eldste på Feda, og ligger idyllisk til på Sørlandet i Kvinesdal.
Området blir beskrevet som en bortgjemt perle. Her kan du vandre på smale veier rundt
gamle og verneverdige trehus, omringet av en hel masse historie.
Gjestgiveriet på nedre Feda er også et av de best bevarte trehusene i området og har en rik historie
knyttet til handel, telegraf, motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og kongebesøk.
For å bevare huset og historien videre, får de 225 000 kulturminnekroner til istandsetting av taket.
Huset er full av historie
Huset ligger på begge sider av Fedaelva, som renner ut i Fedafjorden. Nedre Feda hadde i sin tid tre krambuer,
hvorav den ene var i huset. Mye av den originale butikkinnredningen er fremdeles bevart.
Telegrafstasjon og landhandleri
Feda Gjestgiveri har en lang og mangfoldig historie. Huset har fungert som en viktig landhandel, med to landhandlere
som drev butikk i hver sin ende av bygget. En dame, Katrine Hansen, drev telegrafstasjonen som var opprettet i huset
allerede i 1895, og hun fortsatte å drive den til den ble nedlagt på grunn av automatiseringen på 1960-tallet.
Telegrafstasjonen spilte en viktig rolle i motstandsarbeidet under krigen, og både Katrine og hennes kusine brukte huset
som base for sin virksomhet. Blant annet skaffet de mat og batterier til dem som lå skjult i områdene rundt
omkring Feda. Disse kvinnene hadde sterke forbindelser til motstandsbevegelsen, og kontrollen over telegrafstasjonen
spilte en viktig rolle.
Nedre feda hadde også en skyss-tjeneste for å frakte folk over fjorden og huset både ferjemenn og reisende som
måtte vente på å bli skysset over fjorden. Ferjeleiet over til Rørvik lå rett nedenfor gjestgiveriet på Feda. Gjestgiveriets
beliggenhet var sentralt ved fjorden og med kirke, butikker og brygge i nærheten, gjorde huset til et viktig samlingspunkt
for både lokalbefolkningen og for reisende. Veien mellom Kristiansand og Stavanger gikk igjennom Feda, og Feda lå sentralt
til i postruten.
Besøk fra Ivar Aasen og kongelige
Skysstasjonen og Gjestgiveriet måtte ta imot alle slags reisende, og deler av kjelleren ble brukt som fengsel – fortsatt er
det gitter framfor ett av vinduene. Et uinnredet rom på loftet kalles fortsatt «fanterommet», og her ble omreisende plassert.
To kongebesøk ga gjestgiveriet status, det første av Oskar den 1 i 1860-årene og deretter av kronprins Carl noen år senere.
Ivar Aasen bodde også her da han var på sin vandring i Norge i 1844 for å «finne igjen det norske språk».
Fra oppholdet la han igjen et skriv:
Fede er et vakkert beliggende og tæt bebygget Sted. Det forekom mig i Begyndelsen, at det var bare
Kjæmper som boede her, eg spurte efter Gjestgiveren og ønskede at tale med ham, og kort efter indtraadte
en vennlig Mand af en usedvanlig Størrelse og Førhed, en Stund derefter kom der en anden Mand som var
endnu større og fyldigere, og da jeg om Morgenen traf disse to igjen, var der endu kommen en tredje
Kjæpeskikkelse til. Jeg erfarede nu at disse tre var Brødre og havde familienavnet Hansen.
Den familie eg opholdt mig hos, var særdeles artige, velvillige Folk, og de dage eg var på Fede er af de
behagligste Ophold paa mine Reiser.
Her fandtes imidlertid lidet for mig at utrette, da Sproget her er næsten Bysprog, hvorimod det egentlige
Bondesprog kun findes i de afsides liggende Dale, hvor det synes at være i Forfald. De paa fleire Steder
saa udbrdte Laster, drukkenskab og løsagtighed skal her være meget sjeldne.
Fra Fede avreiste jeg 12te November til Bergsager i Lyngdal
(Ivar Åsen, Dagbok, Grannen nr. 1)
Kulturminnefondet er glade for at eierne ønsker å bevare huset og historien på vakre Feda
Bød på konflikter
Plasseringen tett inntil kirken bød på både konflikter og gjensidighet. Kirken samlet folk og den dag i dag har Nedre
Feda et rom som kalles «prestekammerset», der presten fra Kvinesdal kunne søke husrom. I perioden der avholdsbevegelsen
stod sterkt og hvor mange kombinerte kirkebesøket med overnatting og fyll på gjestgiveriet, var det nok flere konflikter mellom
gjestgiveriet og kirken. Blant annet finnes det historier om fulle kirkegjengere.
Tildelt bygningsvernpris
På 1970 tallet døde de siste fastboende i huset og etter dette har det gamle gjestgiveriet blitt flittig brukt som feriested.
I 1995 ble huset tildelt bygningsvernprisen av Kvinesdal kommune. Nedre Feda er områdevernet og eierne ønsker å bevare
både hus og historie.
Tilskuddet fra Kulturminnefondet skal gå til istandsetting av taket. Bygningen er oppført med vegger i laftet tømmer og med
bygd takkonstruksjon som har taktekking av enkelkrummet sementtakstein, antakelig lagt på i andre halvdel av 1900 tallet.
Kulturminnefondet er glade for at eierne ønsker å bevare huset og historien på vakre Feda, og at besøkende kan glede seg
over kulturminnet.
Les mer om flere prosjekter som er støttet av Kulturminnefondet.