Funkishus, Norges første nattåpne kro, et yndet stoppested for langtransport, motorsykkelentusiasters pusterom. Veikroa ved Gjersjøen har vært viktig for mange og nå blir Tyrigrava ved eier Børre Skiaker beæret med nasjonal plakett fra Kulturminnefondet.
Foto: Torstein Bjørgen/Kulturminnefondet
Kulturminnefondets direktør Simen Bjørgen og styremedlem Kjetil Reinskou foran nyopppussede Tyrigrava.
Foto: Kulturminnefondet
Hele tiden har Tyrigrava vært en møteplass for entusiaster av 2 og 4-hjulinger. Det var her Norges første døgnåpne café åpnet i 1965, noe som ikke var en enkel sak å få igjennom hos kommunen, men med forutsetningen om at det ikke ble servert alkohol etter kl. 2300 kunne Tyrigrava holde åpent for alle sjåfører i natten.
Motorsykler på rekke og rad foran knutepunktet for tohjulinger langs gamle riksvei 1.
Foto: Simen Bjørgen/Kulturminnefondet
Historien til Tyrigrava er lang og vid. I begynnelsen ble eiendommen utskilt fra gården Dal på 1700-tallet. Det ble brent tjære på stedet, og det ga navnet som skulle overleve helt fram til i dag. Opp igjennom årene har det vært administrasjonsbygg i forbindelse med anleggingen av Riksvei 1 som sto ferdig i 1860, her var vertshus og hvilested og i 1870 åpnet Oppegårds første postkontor her. Så brant stedet ned i 1932.
Men allerede året etter gjenoppsto Tyrigrava i sin funkisstil og det er dette uttrykket som nå ligger i bunn for tildelingen av den nasjonale plaketten.
Faksimile fra Østlandets Blad på 60-tallet da Tyrigrava fikk bevilgning til å holde nattåpent.
I tillegg til den samfunnsmessige historien er selvsagt bygget en viktig del av tildelingen, med sin funkisstil er bygget unikt i lokalsamfunnet, og et landemerke så vel for arkitekter som motorfolket. Bevaringsarbeidet med Tyrigrava er godt utført og vil fremover leve opp til Kulturminnefondets visjon “vern gjennom aktivt bruk” ved å være et sosialt samlingspunkt for allmenheten.
Kulturminnefondets styremedlem Kjetil Reinskou sammen med ildsjel og entusiast Erling Storstrøm og hans Chevrolet 1916. Foto: Simen Bjørgen/Kulturminnefondet
«Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid» tildeles utvalgte prosjekter som utmerker seg med god gjennomføring, hvor eieren tidligere har fått støtte fra Kulturminnefondet. Plaketten tildeles kun et fåtall prosjekter per år. Kulturminnefondets styre avgjør hvilke prosjekter som skal motta plaketten ut fra følgende kriterier:
- Tiltaket på kulturminnet er gjennomført i overenstemmelse med Kulturminnefondets vilkår gitt ved tildeling av midler.
- Prosjektet har et formidlingspotensiale med overføringsverdi for andre
- Kulturminnet er allment tilgjengelig og har samfunnsmessig verdi
- Prosjektet bidrar til bærekraftig bevaring gjennom aktiv bruk, gjenbruk eller er et eksempel på sirkulær-økonomi
For 2021 tildeles følgende prosjekter «Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid»: Tyrigrava.