Hoel gård på Ringsaker i Hedmark er én av de 1106 prosjektene som har søkt Kulturminnefondet om støtte i 2018. Eierne på Hoel gård driver reiselivsvirksomhet i tillegg til landbruk, og vil nå sette i stand murene i det terrasserte hageanlegget. (Foto: Per Eilif Sandberg)
Private eiere av verneverdige kulturminner har søkt Kulturminnefondet om 325 millioner kroner i støtte til sine kulturminner i 2018.
Da søknadsfristen for å få tilskudd i 2018 gikk ut 1. november i år, hadde 1106 søknader om til sammen 325 millioner kroner kommet inn til Kulturminnefondet. Private eiere vil redde alt fra stabbur og naust til ishavsskuter og industribygninger.
I mars 2018 blir det klart hvilke prosjekter som blir prioritert, da styret i Kulturminnefondet treffer vedtak om tildeling av tilskudd.
Tjue millioner ekstra
Etter at regjeringspartiene ble enige med samarbeidspartiene om Statsbudsjettet for 2018, fikk Kulturminnefondet 20 millioner mer enn i foreslått budsjett. Totalt forvalter Kulturminnefondet nå 110 millioner kroner.
– Interessen for å sette i stand kulturminner har aldri vært større enn den er nå. Kampen om midlene vi har til rådighet er stor, og vi må si nei til halvparten av søkerne. De nye tjue millionene betyr at nærmere 120 nye prosjekter kan bli satt i gang. Hver krone av de friske midlene går til kulturminneeiere, sier Kulturminnefondets direktør Simen Bjørgen.
Viktige eiere
De private eierne er helt avgjørende for å redde landets kulturminner. Beregninger viser at for hver krone Kulturminnefondet gir i tilskudd, brukes det 3,50 kroner på bevaringsprosjektet i form av private midler eller arbeidsinnsats. En betydelig andel av kulturminnene som får støtte, endres fra å ikke være i bruk, til å bli brukt av eieren som bolig eller næringsvirksomhet som servering- og overnattingssted etter restaurering.
– De private kulturminneeierne gjør en svært viktig jobb for samfunnet, og det er viktig at vi støtter opp under det, også økonomisk, sier Bjørgen.