Låven på Søndre Vik sto til forfall og var farlig for folk å gå inn i. Noe måtte gjøres, men låveprosjektet var et stort løft, både økonomisk og arbeidsmessig. Uten støtten fra Kulturminnefondet hadde det nok bare blitt gjort mindre nødhjelpstiltak. Med støtten fra fondet er låven blitt et flott eksempel på en 1800-talls låve med originale golv, restaurerte vindu og låvebru. Låven rammer inn det nydelige gårdstunet som er godt synlig fra riksveien. Bare pandemien tar slutt, blir det både musikk og gårdsutsalg på låven!

Søndre Vik Bigård– Nissedal

Søndre Vik Bigård er en vakker og bevaringsverdig gård med et nydelig gårdstun i Nissedal i Telemark. Tunet ligger på nedsiden av riksveien og godt synlig for folk, og med utsikt ned til Nisser og fjellene bak. Tunet består av et stabbur fra midten/slutten av 1500-tallet, våningshus fra 1700-tallet og låve fra 1800-tallet. I tillegg er det en nybygget garasje. Gården har vært i familiens eie siden 1868, da tippoldefaren til nåværende eier, Anne Kristin Fosli, kjøpte gården av Vikuls Vik.

Familiens kjærlighet til gården, stabburet og atmosfæren i rommene

Da faren og moren til Anne Kristin tok over gården i 1969, var det mye å ta fatt på siden gården lenge hadde være forpaktet bort og ikke godt vedlikeholdt. Far var prosjektleder for restaurering av stabburet i 1969, da Anne Kristin var 5 år. Moren tok seg av restaureringsarbeidene inne, og tok tilbake lafteveggene og de gamle brede tregolvene i «Raustoga» og soverommet «Det rosa rommet». Familien elsket stabburet og atmosfæren i de gamle stuene og soverommene på gården. Men moren angret alltid på at de moderniserte våningshuset utvendig. Låven var i bruk som høylåve og dyr til midten av 1970-tallet. Anne Kristin husker at hun og søsteren og søskenbarn lekte der, og laget hytte i fjøstrevet. Men låven ble dessverre stående til forfall bortsett fra litt maling. Låveprosjektet ble et for stort løft økonomisk og arbeidsmessig. Da det kom barnebarn på gården var det forbudt å gå inn på låven å leke. Det var råte i golvene og de store høybåsene sto tomme.

Nye eiere og nye prosjekter

Anne Kristin, som var yngst, hadde alltid drømt om å ta over gården. Hun fikk ta over gården i 2008. Sammen med ektemannen Ove fortsatte de arbeidet med å restaurere og bevare byggene på gården. De oppfylte først morens ønske om å restaurere våningshuset. I tillegg startet de opp med småskala honningproduksjon og åpnet gamlestuen Raustoga for publikum i forbindelse med honningsutsalg, julemarked, intimkonserter og kurs i folkesang.

Drømmen om å gjøre noe med låven ble sterkere og sterkere.

Kunne den reddes?

Låven stod til nedfalls– kunne den reddes?

Ønsket om å gjøre noe med låven vokste seg sterkere og sterkere ettersom man så gleden i å ta i bruk gården og bygningene. Låven var farlig å bevege seg i innendørs på grunn av råte i gulv i begge etasjer. Ruter var knust i flere vinduer og noen steder var det halvhjertet spikret opp noen bord. Taket lakk. Overbygget over låvebruen var skakk etter en traktorpåkjørsel. Noen av steinene i den flotte steinlåvebrua hadde falt ut. Mange rom var overfylt av rot og skrot og gammel talle.

Anne Kristin hadde begynt å orientere seg om støttemuligheter og oppdaget oppslag på Facebook om Kulturminnefondet. Samtidig fikk hun litt støtte fra Nissedal kommune til å legge gulv over høybåsene –  noe som var en nødvendig start for å komme i gang med prosjektet.

Sammen med Arvid Homleid som er eier av for Nissedal Bygg gikk de gjennom tilstanden til låven og sendte inn søknad. Homleid mente at til tross for at mye måtte gjøres, var det likevel et reisverk som i hovedsak var i god stand. Søndre Vik fikk tilskudd. Deretter gikk det fort og arbeidene begynte for fullt påsken 2019.

Under oppryddingen dukket flere skatter opp. På bildet ser du en såmaskin og slåmaskin og høyvogn.

Fra kaos til kulturhistorie!

Det ble et enormt arbeid å rydde opp både nede og oppe på låven og oppunder taket. Det ble kjørt vekk 16 tilhengerlass med skrot og søppel til gjenbruksstasjonen på Langmo. I tillegg ble det kjørt like mange lass med talle og rask som er blitt kompost i gårdens mange pallekarmer, bed og grønnsakshage. Noe hjelp til opprydningen har de fått av venner og spesielt noen bygdefolk, men det aller meste av arbeidet har Anne Kristin og ektemannen gjort selv. Etter hvert som ryddingen kom i gang, oppdaget de flere detaljer med låven og også flere skatter. Det er tydelig gjenbruk av store laftestokker. Har det stått en mindre laftelåve her før, som senere ble bygget ut? Oppunder taket er det originale stikktaket godt bevart, og takket være farfar eller oldefar som fikk lagt på sinktak i tide råtnet ikke hele låven ned pga ødelagt stikktak. I alt skrotet fant de godt bevarte redskaper for hest: høyvogn, såmaskin, høyvender og slåmaskin.

– Nissedal Bygg og Laft og innehaver Arvid Homleid har gjort en fantastisk jobb, både inne og ute. Ikke minst ble honholvet i andre etasje fantastisk fint, og med den gamle hesteredskapen langs veggene har rommet fått en flott atmosfære. Rommet og gårdstunet formelig roper etter folkemusikk og spill på naturinstrumenter, synes Anne Kristin, som selv spiller både lur og bukkehorn i tillegg til trompet og klaver. Datteren Malene, som er utdannet klassisk trompetist, spiller gjerne både folkemusikk og jazz på trompeten.

Datteren Malene spiller trompet i Låven.

 

Rommet formelig roper etter folkemusikk og spill på naturinstrumenter, synes Anne Kristin, som selv spiller både lur og bukkehorn. Datteren Malene, spiller gjerne både folkemusikk og improvisasjon på trompeten.

Bildet av Anne Kristin Fosli er tatt av: Ove Flataker

Resterende bilder: Anne Kristin Fosli

• Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider
• Søk om støtte i vårt elektroniske søknadssenter