Bilder
Google

Røhnegården

Røhnegården ble oppført på midten av 1800-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet ble gården brukt som bolig, verksted, lagerhus og forsamlingslokale. Gården ble fraflyttet i 1975 og har stått tom fram til Svein Ørsnes og Kirsti Haugen tok et viktig grep for å redde og sette i stand den gamle bygården.

Sted

Hamar kommune
Hedmark (kart)

Web

Bolighus

Bolighus

Fra forfall til ny bruk

Istandsetting av den gamle bygården har pågått i lang tid, og et stort arbeid er nedlagt for å bevare en av de siste eldre bygårdene i sentrum av Hamar.

Av Einar Engen

På slutten av 1990-tallet resulterte en lang kamp for bevaring av Sickelgården i Strandgata med at hele dette gårdsanlegget ble revet.  Da denne vernesaken var på dagsorden, ble det særlig vektlagt at Hamar sentrum i sin tid hadde mange bevaringsverdige bygårder, men stort et behov for mer tidsriktige bygninger og byutvikling, førte til at mange historiske bygårder ble revet. I dag framstår kanskje Røhnegården som en av de siste bygårdene med preg av 1800-tallets storhetstid.

I dag framstår kanskje Røhnegården som en av de siste bygårdene med preg av 1800-tallets storhetstid.

Røhnegården ble oppført på midten av 1800-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet ble gården brukt som bolig, verksted, lagerhus og forsamlingslokale. Salen i andre etasje med hvelvet himling var et viktig samlingssted. Salen ble senere delvis ombygd og i en 60-årsperiode fram til 1970 ble den brukt som systue. Himlingen i salen ble da senket og palter ble spikret på veggene. Gården ble fraflyttet i 1975 og har stått tom fram til Svein Ørsnes og Kirsti Haugen tok et viktig grep for å redde og sette i stand den gamle bygården.

I 2011 fikk de tilskudd fra Kulturminnefondet på kr 1 475 000, og i 2013 ble nytt tilskudd på kr 750 000 innvilget. Med stor dugnadsinnsats og dyktige håndverkere begynner bygningen nå å få tilbake sitt uttrykk. Like viktig er at Røhnegården blir brukt og tilgjengeliggjort for allmennheten. Eierne skal selv bo i tredje etasje mens et rom i andre etasje blir leid ut. Salen vil bli brukt i forbindelse med kulturaktiviteter. I første etasje vil noen av rommene bli leid ut til forretningsdrivende i tillegg til bakgården vil bli brukt i sammenheng med Gerdas kafe som ligger vegg i vegg.

Istandsettingsarbeidet er preget av stor entusiasme og pågangsmot.

17 mai 2014 ble salen åpnet med historisk spel knyttet til grunnlovsjubileet. Arrangementet er i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og Hamar kommune. Det historiske spelet markerer ikke bare hendelsene i maidagene i 1814, men også at salen igjen er blitt et samlingssted for Hamars befolkning.

Istandsettingsarbeidet er preget av stor entusiasme og pågangsmot, men dette er et prosjekt som er grodd fram fra et ønske om å ta i bruk gårdsanlegget og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. De siste åras dugnadsiver, omvisninger og oppmerksomhet fra presse viser at kulturminnevern nytter og at mange setter pris på det som gjøres.


X

Del dette med en venn