Uten innlagt vann og med kun én stikkontakt, har Anne-Lise Torvund og Tore Ovlien funnet sitt paradis på en skogfinneplass.

Av Anne Mone Nordahl

– Da vi kom opp bakken så vi bare grå, falleferdige hus. Det syntes vi var kjempefint!

Anne-Lise ler, mens hun forteller om første gangen hun og kjæresten Tore besøkte Mikkelrud i 2010. De bor i Aurskog-Høland i Akershus begge to, og kjente godt til gården som ligger for seg selv langt ute i skogen. Likevel hadde de aldri vært på selve Mikkelrud. Ekteparet som bodde der holdt seg for seg selv, og de hadde ingen barn. Da dødsboet skulle selges, var Anne-Lise nysgjerrig.

Det er ikke lagt inn vann, det er ikke noe bad og det er kun én strømkontakt

– Vi er veldig interessert i historie og det som har med gamle dager å gjøre. Da vi hørte at Mikkelrud skulle komme for salg, tok vi kontakt med advokaten og fikk lov til å komme og kikke. Oppe ved hovedhuset så vi slåttemarkene og hvordan hele plassen åpnet seg. Det var utrolig vakkert. Vi skjønte at dette måtte være bevaringsverdig.

Unikt kulturlandskap
Ekteparet som bodde der, var etterkommere av den samme slekta med skogfinner som flyttet inn på gården på slutten av 1700-tallet. Anne-Lise forteller at den industrielle utviklingen aldri nådde inn til Mikkelrud.

– Det er ikke lagt inn vann, det er ikke noe bad og det er kun én strømkontakt. Det som gjør plassen så unik, er at de har drevet jordbruket på samme måte i 300 år. De har aldri brukt traktor til å slå engene, kun hest og rå arbeidskraft.

Kunstgjødsel hadde de heller ikke råd til. Dermed huser den 40 mål store blomsterengen et helt spesielt biologisk mangfold. Blant annet den største forekomsten av Solblom i Sør-Norge. Selv om Anne-Lise og Tore umiddelbart falt for stedet og det spesielle kulturlandskapet, måtte de gå noen runder med seg selv før de valgte å kjøpe.

– Når du står med et kulturminne du mener er verdt å ta vare på, er det ikke så lett å vite hvor man skal begynne det praktiske arbeidet. At vi nå har fått forespørsel om å frede Mikkelrud som en skogfinneplass og har klart å ta vare på ukjent lokalhistorie, det synes jeg er ganske stort.

Meningsfylt
Intensjonen da de kjøpte stedet, var altså å bevare det slik det alltid har vært. Engene blir fortsatt slått på gammelmåten ved hjelp av en rekke entusiaster fra Botanisk Forening, og de autentiske bygningene har blitt reddet.

Først og fremst har det gitt oss mye glede

– Det har kostet oss masse arbeid, vi har blitt slitne, sovet om natta og truffet mange mennesker. Først og fremst har det gitt oss mye glede. Det er viktig for alle å interessere seg for noe, og når du kan gjøre noe nyttig samtidig, oppleves det som veldig meningsfylt.

Artikkelen er fra Kulturminnefondets 15-årsjubileumsbok
«Fornemmelse av fortida – fordel for framtida».