Kroks-Rom

Prosjektet har fått tilsagn på inntil 133.000 kroner fra Kulturminnefondet til istandsetting av taket. 

Kroks-Rom er en av de første gårdene i området. Våningshuset er bygd rundt 1750, og påbygd cirka 1814. Våningshuset er et tømmerhus som har gjennomgått renovering i senere tid, og er et ærverdig og gammelt bygg som utvendig ser ut som det alltid har gjort. Eiendommen har en stor hage og et kulturminne fra vikingtiden med store eiketrær i hagen. Eier ønsker å fortsette å bruke bygningen som bolig, og Kulturminnefondet finner det positivt at de ønsker å tekke taket med samme type teglstein som nåværende og bevare kulturminnet gjennom aktiv bruk.

Sted

Tønsberg, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Bolighus

Bolighus

– Det ble kostbart, men nå står huset i over 100 år til

Taket på det gamle våningshuset på Kroks-Rom hadde store råte- og lekkasjeskader som måtte tas tidligere enn det unge paret hadde forventet. Med tilskuddet fra Kulturminnefondet ble regningen lettere å håndtere.

Tekst og foto: Kirvil Håberg, Tønsbergs Blad

Marius Leknes (30) og Julie Nauf (27) skrapte sammen alle sparepengene og solgte rekkehuset i Bergen for å kjøpe drømmeeiendommen på Kroks-Rom i Tønsberg.

Den opprinnelige planen var å bli i rekkehuset i mange år, for så å avansere. Men alt endret seg da paret fikk se eiendommen i Tønsberg. Bergensrekkehuset ble vraket og familien gikk for boligdrømmen ti år tidligere enn planlagt.

Vi tenkte at det var mye penger. Men da vi kom på visning falt vi pladask for plassen, og bestemte straks at her ville vi bo lenge.

GÅRD MED HØY VERNEVERDI: Marius Leknes og Julie Nauf mottok 133.000 kroner, fra Kulturminnefondet, for å restaurere taket på det gamle våningshuset de bor i Slagendalen.

Kulturminne fra vikingtiden

Omgitt av kornåkre og store gamle trær, er Kroks-Rom en av de eldste gårdene i området og anses å ha høy verneverdi.

Eiendommen består av et gammelt våningshus bygget på 1750-tallet, med et påbygg fra rundt 1814, en låve, et stabbur og stor parkmessig hage med et kulturminne fra vikingtiden bestående av store eiketrær.

Det er ikke så ofte en sånn mulighet byr seg. Både landlig, historisk og i nærheten av familien. Vi var nødt til å satse.

KULTURMINNE FRA VIKINGTIDEN: Bak låven på gården Kroks-Rom står en rund steinsetting, nesten 20 meter i diameter og rundt en meter høy, omkranset av store gamle eiketær. – Det sies at det er et gammelt offersted fra vikingtiden, forteller en tidligere eier av gården. Foto: Kirvil Håberg

Mest mulig vedlikeholdsfritt

Det er mange som har satset på Kroks-Rom, men ikke blitt værende. Eiendommen har i nyere tid hatt mange eiere og gjennomgått flere runder renovering.

Likevel har det vært nok å gjøre for det unge paret siden de overtok huset i juni 2020. Både den parkmessige hagen med mange store trær og hekker trengte omsorg, og husets tak like så.

Vi har kjørt 30-40 tilhengerlass med hageavfall, så her ute har det vært mye å ta tak i.

Etter å ha beskåret, tynnet ut, luket og reorganisert, er målet å gjøre hagen så vedlikeholdsfri som mulig.

– Hagen trenger jo omsorg hele tiden, så med mindre vedlikehold i hagen får vi mer tid til andre prosjekter, sier Marius.

SINKBESLAG: Kulturminnefondet stilte krav om at nye beslag, renner og nedløp skulle være i sink. Foto: Kirvil Håberg

Fikk seg en overraskelse

At taket trengte vedlikehold, kom fram i salgsprospektet, men at det sto så dårlig til var likevel en overraskelse. Marius gjorde oppdagelsen da han skulle sjekke musefellene på loftet dagen før nyttårsaften i 2020.

– Vi visste allerede at det lakk rundt den ene pipen, men da jeg så en dam rundt den andre pipen også, skjønte jeg at det begynte å haste, sier Marius.

Da var familien allerede godt i gang med å spare til takrenoveringen.

– Vi hadde jo regnet med å måtte ta taket og hadde derfor startet hard sparing med en gang etter vi kjøpte eiendommen, men med mange andre prosjekter på gården håpet vi det ikke skulle ble så kostbart, sier han.

GÅRD MED HØY VERNEVERDI: Marius Leknes og Julie Nauf mottok 133.000 kroner, fra Kulturminnefondet, for å restaurere taket på det gamle våningshuset de bor i Slagendalen. Foto: Kirvil Håberg

Bevilget 133.000 kroner

Oppdagelsen av lekkasje nummer to satt i gang prosessen. Marius fikk med seg en kompis. De klatret opp og festet en stor presenning over taket samme dag. Så ble byggmesteren kontaktet og en elektronisk søknad, om pengetilskudd, til Kulturminnefondet fylt ut og sendt.

Svaret som kom noen måneder senere fikk paret til å frydes. En bevilgning på 133.000 kroner.

Planen var å bytte ut enkelte partier, men ettersom jobben skred fram, kom nye råteskader til syne. Løsningen ble å legge et splitter nytt tak med ny pipehatt, renner og nedløp i sink.

Sure penger

Dermed ble regningen og jobben betydelig større enn først antatt. Likevel er familien superhappy i dag.

– Nå kan vi sove godt i høststormene og vite at det ikke drypper i hodet vårt, sier Marius og innrømmer at han først tenkte at det var surt å legge så mye penger ned i et tak.

– Men når vi så hvor dårlig forfatning taket egentlig var i, er vi bare veldig glade for at vi gikk hele veien. Det ble kostbart, men nå står huset i over 100 år til, sier han.

Da Marius (30) skulle sjekke musefellene, ble han oppmerksom på et stort problem: – Det ble kostbart, men nå står huset i over 100 år til. Foto: Kirvil Håberg

Statlig tilskuddsordning

Kulturminnefondet på sin side er også svært fornøyd. De roser Marius og Julie for bevare det de kaller et viktig kulturminne.

– Vi er glade over å kunne støtte dette prosjektet. Kulturminnefondet finner det positivt at søker ønsker å tekke taket med samme type teglstein som nåværende, og at jobben blir utført av en håndverker med bred kompetanse på fagfeltet, sier direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen.

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner, direkte underlagt Klima-og miljødepartementet. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud til eiere som vil sette sine kulturmiljøer i stand. Søknadene behandles hele året, og det er ingen søknadsfrist. Du søker elektronisk på Kulturminnefondets nettside.

Artikkelen sto først på trykk i Tønsbergs Blad, september 2021.