Av: Einar Engen

Bruer er viktige bindeledd og nødvendige ferdselsårer mellom gårder og grender i et land med mange større og mindre elver. Det er lange tradisjoner for brubygging i Norge, og mangfoldet er stort.

Nye måter å bygge bruer på, hang nøye sammen med teknologisk utvikling og andre materialtyper – fra de mindre hvelvmurte bruene til dagens store brukonstruksjoner. De tidligste hengebruene representerer sin egen tid, og Kjerkbrua på Voll og Grøtte bru i Rennebu kommune er gode eksempler på slike. Begge bygd i perioden 1895 til 1938.

Kjerkbrua på Voll før istandsetting: Foto: Helene Tiller, Norsk Kulturminnefond

Kort om hengebruer
Brutypen kjennetegnes ved et tårn i tre eller murverk på hver side av elva, og stålkabler som ble godt forankret i fjell. Selve brudekket ble festet i bærekablene. I 1844 ble Bakke bru i Agder den første hengebrua som ble bygd i Norge, og i Trøndelag ble flere bruer av denne typen bygd på begynnelsen av 1900-tallet. Årsaken til at hengebruer fikk stor utbredelse på den tida var at de var relativt rimelige å bygge og de var tilpasset datidas trafikk. Etter andre verdenskrig ble trafikken tyngre og det ble behov for å bygge større brukonstruksjoner. Nye materialer og teknikker ble da tatt i bruk.

Kulturminnefondet har støttet bevaring av flere eldre hengebruer i tillegg til andre brutyper. Kjerkbrua på Voll og Grøtte bru i Trøndelag er to eksempler på restaurering av hengebruer.

Brubyggeren Sivert Gunnes
Det heter seg at Sivert Gunnes, som etter hvert ble en kjent brubygger i Rennebu og Meldal, fikk se et bilde av ei hengebru i et amerikansk blad. Med dette som utgangspunkt, god teknisk forståelse og lokale midler, bygde han den første hengebrua i denne regionen. Det skulle i alt bli åtte hengebruer signert brubyggeren Sivert Gunnes. Nå er det bare to igjen som representerer hans byggverk – ei ved Grøtan og ei på Kvikne. Begge disse vitner om datidas byggemåte, og de er viktige kulturminner og minnesmerker over byggmesteren og selve byggeteknikken.

Grøttebrua
Sivert Gunnes bygde i 1895 den første brua over til Grøtte Gård. Denne brua ble imidlertid tatt av flom i 1819, og ny hengebru ble reist. Grøttebrua binder gårdene Flå og Grøtan sammen. Med sine tårn på hver side som holder kablene oppe, og et spenn på 31 meter, er brua verdt et syn i seg selv. Om brua uttalte Ragnhild Voll Stokkli dette til Adresseavisen for noen år siden:

Jeg får følelsen av å vandre inn i fortiden og tenker at en velbrukt hengebru godt kan få lov til å ha det så pass fredelig på sine gamle dager.

Einar Øverland skrev i sin søknad til Kulturminnefondet at brua er vedlikeholdt opp gjennom årene, men at det er behov for å sette i stand treverket i bæresøylene og rekkverket. Søknaden ble innvilget med kr. 110 000 særlig på grunn av dens verdi som kulturminne, men også på grunn av at den er i aktiv bruk. Dette skrev Einar Øverland selv om den framtidige bruken:

Pilegrimer som går leia og laksefiskere er de mest trofaste besøkende i Rennebu/regionen på grunn av Olavshistorien, og Orkla som en av landets best førende lakseelver. Det er ingen grunn til å tro at slike bærekraftige tradisjoner skal bli borte i framtida.

Grøttebrua er nå i god stand for framtidige brukere – et minnesmerke over en brubygger og til glede for de som ferdes. Einar Øverland bruker brua som logo for sin virksomhet: «Grøtte gård – Laksefiske – Overnatting – Opplevelser»

Grøtte bru med laksefisker. Fotorettigheter: Funflyfishing.net ved Anders Stensås. Fotograf: Are.

Kjerkbrua på Voll
Denne brua ble bygd i 1938 av Jakob Gunnes, og den binder de to grendene Voll og Jåra sammen. Den var åpen for ferdsel fram til 2011, men på grunn av slitasje og kritiske skader ble den da stengt. Det ble lagt fram kostnader knyttet til å reparere den gamle brua, og prisen på å bygge ei kjørebru ved siden av den gamle. Begge alternativer var kostnadskrevende. Daværende ordfører, Ola T. Lånke, tok kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune for å drøfte hvorvidt den gamle brua var verneverdig – noe som ble bekreftet fra vernemyndighetene.

Lånke tok etter det kontakt med daværende direktør Jon Suul ved Kulturminnefondet for å forhøre seg om muligheter for å få støtte til et istandsettingsprosjekt. Styret for Kulturminnefondet innvilget kr 1 040 000 til prosjektet. I sin vurdering sa Kulturminnefondets styre:

«Brua ligger svært sentralt til og utgjør en viktig ferdselsåre for lokalbefolkningen i grenda Voll. Den inngår i et større kulturmiljø med stor tidsdybde og mange godt bevarte kulturminner.»

Den nyrestaurerte brua ble åpnet 22. august i 2014 med et stort åpningsarrangement, og selve snorklippinga ble foretatt av tippoldebarnet til Sivert Gunnes. Lånke sa blant annet dette i sin tale til lokalavisa:

Dette betyr mye for nærmiljøet. Både skolen, barnehagen, kirka og ikke minst handelen nyter godt av bedre framkommelighet. Det har vært mye diskusjon underveis, men det tolker jeg som et sunnhetstegn, for det betyr at folk bryr seg.

Sluttkommentar
Kjerkbrua på Voll og Grøtte bru representerer flere verdier. De binder folk sammen, har stor bruksverdi og de representerer byggeskikk fra sin tid. I tillegg til dette er de kulturminner med høy lokal og regional verdi der de står som monumentale minnesmerker over brubyggere. Og i våre dager ar det vel kanskje slik at det er en betingelse at folk selv bryr seg om bevaring av kulturarven – slik at disse kommer til glede og nytte for kommende generasjoner. Dette er særlig viktig i ei tid der alt for mange bygninger blir borte. Bruer intet unntak.

Artikkelen sto først på trykk hos Norsk Kulturarv.

Kilder: Bruer i Norge av Svein Magne Olsen, Adresseavisen, Opp, søknader og rapporter fra Rennebu kommune og Einar Øverland

• Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider
• Søk om støtte i vårt elektroniske søknadssenter