Hoteller i større og mindre byer har alltid vært viktige i stedsutvikling. Flere eiere av slike bygninger har vært opptatt av nye impulser særlig når det gjelder arkitektur. Slik er det også med Grand hotell i Flekkefjord som ble en god representant for sveitserstilen da det ble bygd i 1897. Hotellet er fortsatt i full drift der det ligger sentralt plassert i den lille sørlandsbyen.

Før istandsetting av tak. Foto: Einar Engen

Sørlandsbyen Flekkefjord
På midten av 1600-tallet vokste byen fram – mye på grunn av stor handel med blant annet Nederland. Fisk, trelast og stein var på den tida viktige eksportartikler. Det var nettopp denne handelen som ga navnet til bydelen «Hollenderbyen». Byen gikk også under navnet «Lille Hamburg» på grunn av den velstand og luksus som det store sildefisket ga på 1700- og 1800-tallet.

Nedgangstider på midten av 1800-tallet førte til mindre aktivitet og dårligere økonomi, men ny industri vokste fram. Flere garverier ble etablert i Flekkefjord, men i konkurranse med europeiske og amerikanske garverier førte til at flere garverier da ble nedlagt. Industrien har imidlertid stått sterkt i Flekkefjord og områdene rundt, og utover på 1900-tallet ble det etablert flere fabrikker – blant annet trevarefabrikk, ullvarefabrikk, skofabrikk og en rekke forskjellige verksteder.

Handelen har også stått sterkt i Flekkefjord, og med åpningen av jernbanen i 1904 fikk byen et nytt oppsving med påfølgende god økonomi. Dette ga seg utslag i flere kommunale anlegg, blant annet elektrisitetsverk, vann- og kloakkanlegg og skole.

Bykjernen er i dag preget av bygninger fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. I dag er Flekkefjord en by som både er historiefortellende i seg selv, og som har hus i forskjellige stilepoker. Men det er særlig de hvitmalte bygningene i «Hollenderbyen» som gir byen sitt spesielle særpreg. Grand hotell ligger i denne delen av byen og den er både monumental og karakteristisk.

Hollenderbyen. Foto: Einar Engen

Fra Moys hotel til Grand hotell
Grand hotell har ei over 120 år lang historie. Det begynte med Moys hotel bygd i 1868 like ved der dagens hotell ligger. Dette hotellet brant ned og nytt hotell ble bygd i 1896. Dette brant også ned og i 1897 ble det bygget opp igjen med idealer fra datidas stilepoke – sveitserstilen. Med «snekkerglede» i fasadeuttrykket og sitt åttekantede tårn på hjørnet mot Anders Beers gate og Sirdalgaten, har det en sentral beliggenhet. For å ha nok inntjening leide hotellet ut første etasje til en kolonialforretning fram til 1912. Det ble også utsalg av øl og vin her.

I 1901 fikk byen sitt eget kommunale elektrisitetsverk og Moys hotel fikk samme år innlagt elektrisk strøm, som det første bygget i sentrum. I 1905 ble det anlagt gatebelysning i bykjernen. Den opprinnelige lampen som ga lys utendørs ble gjenfunnet for noen år siden, og dagens eier har fått laget en kopi av denne. Dette er et lite, men viktig tiltak for å gjenskape hotellets karakter.

I 1936 fikk hotellet nye eiere og navnet ble endret til Grand hotell. Hotellet har blitt drevet sammenhengende siden det ble åpnet i 1898, og etter lang tids bruk ble det etter hvert behov for å gjøre opp status for hvordan eieren skal sette i stand bygningen, gjøre oppgraderinger og modernisering for å møte de behov som brukerne i dag ønsker. Alt dette for å være sikret tilstrekkelig inntjening.

I eldre reisehåndbøker finner vi Grand hotell omtalt i heftet: «Hvor skal jeg bo i ferien.» Dette er en illustrert veileder fra 1932 for de ferierende i Norge. Grand hotell beskrives slik: «Hotellet har 30 værelser, bad, elektrisk lys, centralvarme etc. Enkelt værelse kr 3,00 – 4,50, dobbelt værelse kr 2,00 – 7,00, frokost kr 2,00, middag kr 3,00, aften kr 2,50. Flekkefjord er en vakker liten by med krokete trange gater og trehus.»

Et stort restaureringsarbeid gjennomføres
Hotellet fikk i 2000 et tilbygg som rommer kjøkken, kurs og konferansesal samt 5 værelser i andre etasje. Dette tilbygget ble oppført som et moderne bygg etter krav fra lokale myndigheter.

I 2009 vurderte eieren om hotellet skulle selges eller settes i stand. Taket måtte repareres for å unngå lekkasjer, og rommene hadde behov for oppgraderinger. Valget ble da reparasjon og tilbakeføring til opprinnelig fasadeuttrykk med skifer på tak og spir, og utbedring av hovedfasaden.

Under istandsetting av tak. Foto: Einar Engen

Realisering av planer
Sigurd Helle Bruhjell, som i dag er daglig leder for hotellet, formulerte visjonen slik i 2009:

Hotellet skal bli et smykke om 10-15 år.

Med god planlegging og realistisk tidsplan ble det i 2010 søkt om tilskudd til restaurering av tak og veggflater på to store hjørnetårn og fem mindre tårn. Kulturminnefondet innvilget søknaden og dette ble starten på et stort prosjekt. I 2017 fikk de nytt tilskudd til utbedring av takflatene mot vest og til et takopplett mot sør. Det siste tilskudd fra Kulturminnefondet ble gitt til utbedring av hovedfasaden. Samlet har Kulturminnefondet bevilget 1,64 millioner kroner.

Bruhjell sider dette om viktigheten av å kunne vise fram et hotell som er et yndet fotoobjekt i Flekkefjord:

Jeg er i mål når hovedfasaden er ferdig. Et bra førsteinntrykk av hotellet utvendig gir mer trafikk.

Samtidig med at det har pågått store arbeider utvendig kan Bruhjell fortelle at hotellets værelser også blitt renovert. Han har hele tiden hatt en bevissthet om at hotellet skal framstå med høy grad av historiefortellende elementer og at bygningens identitet skal bevares. Selv med de utfordringer som følger med når man skal gjøre innvendige oppgraderinger med blant annet brannsikring, ventilasjon og lydkrav i henhold til gjeldende regelverk. Om dette sier Bruhjell:

Det har vært mulig å montere skjult anlegg ved å senke himlinger uten at dette har gått utover inntrykket og romfølelsen.

Detalj interiør. Foto: Svein Bruhjell

Grand hotell i dag
Nå har hotellet 29 rom inklusive de nye rommene i tilbygget. I første etasje finner vi restauranten «Grand Gastro» som bruker norske råvarer i lpet av årets forskjellige sesonger for å gi gjestene gode matopplevelser. Og de gode opplevelsene har de ivaretatt ved blant annet å skaffe til veie det originale møblementet til hjørnerommet i andre etasje. I forbindelse med istandsettingsarbeidet ble det funnet sengegavler på loftet, og disse er brukt som inspirasjon når nye senger skulle lages.

Detalj interiør. Foto: Svein Bruhjell

Et kulturminnefaglig godt restaureringsprosjekt lønner seg
I løpet av en ti-års periode har Grand hotell nå blitt et signalbygg i sentrum av Flekkefjord. Flere har lagt merke til det, og hotellets logo brukes ofte i markedsføring av byen. Arbeidet har også blitt lagt merke til av Flekkefjord Sparebank som årlig deler ut sin byggeskikkpris. I 2019 ble gikk prisen tildelt Grand hotell med denne begrunnelsen:

Arbeidene er utført på en måte en eksemplarisk måte som vitner om eiere og håndverkere med sans for detaljer.

I 2009 formulerte Sigurd Helle Bruhjells sin visjon for hotellet, og etter mange år har han nå kommet i mål. Grand hotell har fått sin storhet tilbake, arbeidet har blitt lagt merke til og Flekkefjord kan vise til et hotell i særklasse.

• 

  Fasade etter istandsetting. Foto: Svein Bruhjell

  Artikkelen er skrevet av Einar Engen og stod på trykk i Fortidsvern nr 1 2022.

   

  Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider

• Søk om støtte i vårt elektroniske søknadssenter