Dugnadsgjengen på Tveide har allerede brukt hundrevis av timer på å restaurere den gamle melkeruta. Og det gjenstår noen hundre timer til.

Av: Christian Nørstebø, Lillesands-Posten, på trykk februar 2022.

–Det vraket vi dro fram fra skauen der oppe, hadde fortsatt stått der hvis det ikke hadde vært for de karene her, sier Carl Frederik Thorsager, som er styreleder i Lillesand-Flaksvandbanen AS (LFB).

I 1958 kjøpte Lillesand-Flaksvandbanens Bilruter fire nye busser, av typen Volvo Bamse. Den ene av dem, levert fra karosserifabrikken i Mandal, var spesialbygd for melketransport og ble satt i rute mellom Herefoss og Lillesand. Den hadde plass til ti passasjerer, og kjørte melk, folk og fe mellom Lillesand, Birkeland og Herefoss. Ved LFBs avvikling i 1968 overtok Arendals Dampskibsselskap driften og rutekonsesjonen.

I 2019 ble bussen gjenfunnet ved en tilfeldighet av dugnadsgjengen. Da sto den forlatt i en skog i Gjøvdal i Åmli. I januar 2020 fikk de fraktet den til Tveide, og de startet restaureringen et knapt år senere. De så fort at restaureringsjobben kom til å bli stor:

– Tilstanden var betydelig verre enn vi så for oss, sier Thorsager.

– Det var mye råttent treverk og rustent stål, sier Steinar Løland.

Blant annet viste det seg at hele understellet var ubrukelig:

– Vi har skaffet nytt understell fra en annen Bamse, og det har vi sandblåst og lakkert på nytt, sier Leif Arne Bjorvand.

Også motoren er «ny»:

– Vi bruker motoren fra en delebil vi fikk tak i. Det har spart oss for mye arbeid. Vi har faktisk fått deler fra hele Sørlandet, sier Martin Birkeland.

Møysommelig arbeid

Nå er de i gang med å gjenskape karosseriet og førerhuset.

– Det er en møysommelig jobb. Konstruksjonen er stort sett bygget av treverk, stål og aluminiumsplater, sier Bjorvand.

Delene som er i for dårlig forfatning må lages på nytt.

– En del kan gjenbrukes, men nesten alt av karosseriplater må byttes ut, sier han.

Det er også mye råttent treverk som må byttes ut. Det gjør de selv, med hjelp av målestokk, sag. og høvel.

Hundrevis av dugnadstimer

Dugnadsgjengen møtes hver tirsdag, i verkstedet på Tveide.

– Det er offisielt hver tirsdag, ja. Men er det regnværsdag, er det stor sjans for at det er folk her. Og det har vært mange regnværsdager i det siste, så det blir fort heller to-tre ganger i uka, sier Birkeland.

– Men vi hadde ikke vært her hvis vi ikke synes det var gøy, sier Løland.

– Vi er en sosial kameratgjeng, og det har mye å si, sier Bjorvand.

Bussen er det eneste som er igjen av rullende materiellet fra selskapet:

– Det gjør den desto viktigere for oss, sier Thorsager.

– Hadde den ikke hatt en god historie bak seg, så hadde vi ikke begynt på den! Dette er ekstra moro fordi det er så nær historie. Det er mange som husker denne ruta fra 60- og 70-tallet, sier Birkeland.

Ikke gratis

Dugnad til tross: det koster mye å restaurere vraket.

– Det er del vi må leie hjelp til. For eksempel å lage nye plater på utsiden, særlig de rundt vinduene. Vi trenger også hjelp til å trekke opp setene, sier Birkeland.

Så langt har prosjektet kostet rundt 180.000 kroner. Pengene har kommet fra Birkenes Sparebank, Lillesands Sparebank, Pål Osjord, Agder fylkeskommune, Kulturminnefondet, samt flere Spleis-innsamlinger.

– I tillegg har vi fått masse hjelp i form av tjenester, reservedeler og rabatter fra mange bedrifter. Vi anslår at den hjelpen har en verdi på omtrent 100.000 kroner, og det er vi veldig takknemlige for, sier Thorsager, som nå er i gang med ny søkerunde for å finansiere prosjektet videre.

Målet er at bilen skal bli et museumskjøretøy som kan gå for egen maskin, slik som Svalandsruta, som var ferdig restaurert for 30 år siden.

– Når er dere ferdig?

– Vi er ferdige før 17. mai. Men vi er litt usikre på hvilket år!

Fra arkivet

Lillesands-Postens arkiv viser at kjøpet av melkeruta og tre andre busser fikk behørig omtale.

28. januar 1958 står det at Lillesands-Flaksvandsbanens bilruter ville finansiere kjøpet gjennom salg av gjenværende tomteverdier fra jernbanens driftstid, blant annet deler av stasjonsområdet i Lillesand. Samferdselsnemnda i Aust-Agder fylkeskommune anbefalte at staten og fylket slettet pengekravene de hadde mot selskapet, slik at inntektene fra salget kunne gå til innkjøp av materialer og ikke nedbetaling av gjeld.

Det ble nedsatt et utvalg av selskapets generalforsamling som innstilte til innkjøp av fire nye Volvo-busser. I Lillesands-Posten 11. april 1958 leser vi at det ble kjøpt inn en 37 seters buss og to kombinerte vare- og personvogner i tillegg til melke- og personvogna som ble funnet i Åmli.

Melkeruta ble til og med levert med en spesialhylle til bløtkaker:

«Når det nå skal være lag på bygdene, skal bløtkaka komme fram heil og fin», står det i Lillesands-Posten 15. juli 1958.

• Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider
• Søk om støtte i vårt elektroniske søknadssenter
• Har du alt fått støtte ? Bestill gratis «stilasbanner» til ditt prosjekt