• hovedbygning
  • bur1
  • bur2
  • bur3
  • dørhovedbygning
  • eierogkristine
  • familen
  • Låven i Grøseta
  • låve
  • låvebru
  • låvennesteprosjekt
  • skilt
  • vinduer
  • grøstetfamilen

Gammelhusa oppi Grøseta

Kulturminnefondet har bidratt med tre tilskudd. Først nødvendige strakstiltak for å sikre tømmerlåven ved å skru sammen skjøter, sette på strekkfisker og utskifting av de mest råteskadede stokkene samt sikring av tak og mur på våningshuset.

Det ble gitt tilskudd til å sluttføre sikringsarbeider av mur og montering av takrenner på våningshus, skifte råtne stokker, sette opp strekkfisk og panele sørvegg på det eldste buret.

Det er også gitt tilskudd til å restaurere 14 vinduer og senke terreng ved våningshuset og restaurere 3 vinduer på stabburet.

Sted

Melhus kommune, Trøndelag

Verdiskaping

Båt og fartøy

På et høydedrag øst for Gauldalen ligger Grøseta. Historien starter i middelalderen.

I den 16 meter lange, umalte trønderlåna fra 1837 bodde bestemoren til Even frem til 1974. Da var dagens eier Even 8 år. Kun med innlagt kaldtvatn og utedo i låven.

Det er eier Even Grøseth, kona Berit og mor Anne Jorunn som tar imot i det vakre tunet.

På Grøseth har det gjennom alle tider vært eiere med en bevist holdning til å forvalte slektsgården og kulturmiljøet. Hele familien har stilt opp med dugnadshjelp i prosjektet, fordi familien ønsker å bevare gården og bygningene.

Grøseta består av et våningshus, et fjøs og to bur. Alle husene er jevnlig vedlikeholdt og interiør er tatt godt vare på. Bygninger, interiør og inventar er så og si uendret siden tidlig 1800-tall.

Låven i Grøseta

I dag er tunet ubebodd med det er likevel en aktiv bruk. Her ønskes grupper fra barnehage, SFO, eldresenter og historielag hjertelig velkommen. I tillegg blir det arrangert selskaper og brylluper. Tunet er flittig benyttet til ulike fotoseanser. Bygningene brukes også som sommerhus og møtested for familien og slekta.

Uten støtte fra Kulturminnefondet ville vi ikke maktet prosjektet, forteller Grøseth. Han takker også for støtte fra Melhusbanken, Stiftelsen UNI, Fortidsminneforeningen og Melhus kommune.

Kulturlandskapet holdes også i stand. Det er 30 kulturlandskapsarbeidere av rasen svart Angus amme ku, som har vunnet dette oppdraget.

Trøndelag fylkeskommune skriver i sin uttalelse: Grøset gård er meget vel bevart og antikvarisk fra tidlig 1800-tallet med en meget høy grad av autentisitet…. svært verneverdig og klassifiseres som fredningsverdig».

Om de arbeidene som er utført skriver fylket: Arbeidene har høy håndverksmessig kvalitet og har fulgt antikvariske prinsipper.

Med tilskuddet fra Fortidsminneforeningen fulgte det også ønske om å gjennomføre kurs i vindusrestaurering.

– Vi har hatt svært god hjelp fra bygningsvernsenteret i Prestegårdslåna her i Melhus, forklarer Even Grøseth. Han takker spesielt til styreleder Kristine Kaasa Moe, som har vært en viktig drivkraft og uunnværlig støtte i prosjektet.

Alle bygningene i gårdstunet er verdifulle bygninger, og usedvanlig mye originalt interiør og eksteriør er bevart i våningshuset. Innredning og mange originale bruksgjenstander gir gården stor verdi som kulturmiljø på grunn av dens historiefortellende betydning. De er bevart på en slik måte som en i dag kanskje bare kan finne i et museum.