M/S Gamle Salten

Fartøyet M/S «Gamle Salten» ble bygget i 1952 ved Torsvik Mekaniske Verksted i Brevik, til Saltens Dampskibsselskab. Skipet het opprinnelig «Salten» og ble bygget0 som et kombinert frakte- og passasjerskip på 174 fot. Fartøyet gikk i kystrute fra Mosjøen til Bodø og Narvik. Om vinteren ble fartøyet brukt som en avløser i Hurtigruten, og sommeren gikk den i generell kystrute Mosjøen-Bodø-Narvik-Honningsvåg og Nordkapp. Etter forliset av «St. Svithun» i 1962 gikk «Salten» nærmest fast i Hurtigruten frem til 1964 og periodevis brukt som reservehurtigrute Bergen – Kirkenes og fartet fra Svalbard til Østersjøen med passasjerer. I 1967 ble fartøyet overtatt av Arbeidsdirektoratet og satt i fart som skoleskip under navnet «Sjøkurs» og senere «Sjøskole». I 1995 ble fartøyet tatt ut av drift, og fikk navnet «Gamle Salten». I 2008 ble fartøyet varslet fredet av Riksantikvaren. 

Sted

Bodø, Nordland

Verdiskaping

Båt og fartøy
Kaptein Ole Normann Alexandersen 
på M/S Gamle Salten

Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet
Kaptein Ole Normann Alexandersen på M/S Gamle Salten Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet
Jukeboksen på M/S Gamle Salten
Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet
Jukeboksen på M/S Gamle Salten Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet
Skipsklokka på M/S Gamle Salten
Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet
Skipsklokka på M/S Gamle Salten Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet

Gamle Salten – hurtigrute, hotell og historier

Til daglig ligger Gamle Salten i Bodø, og der han hun hatt tilhold siden 1952, da fartøyet ble bygget. Vi går om bord Gamle Salten og møter kaptein Ole Normann Alexandersen. Han byr på kaffe fra byssa og mens vi ser oss omkring ser at dette er en ærverdig båt, med mye historie.  

– De kalte henne kystens orientekspress, sier kaptein Alexandersen.  

Og det er en båt av en viss standard, det bringer frem minner av filmene om mordet på Nilen. Her er soldekk og salong, her er mørkt interiør, grønne stoffsofaer, lugarer med egen brudesuite. Jukeboxen virker noe mer moderne, men passer godt inn i kulturmiljøet.  

 

– Vi drev hotellvirksomhet her og det fortsatte vi med lenge etter at hotellene kom på brygga. Vi serverte kveldsmat til sent ankomne gjester. Her møttes folk fra forskjellige kanter av landet og fortalt skrøner, ler han kapteinen.  

Skrønene blir fortsatt fortalt om bord, men hotelldriften måtte legges ned.  

– Konkurransen med de hotellene på land ble for hard. 

Ole Normann Alexandersen har vært i båtbransjen i mange år. Han jobbet i rederiet i nesten hele sitt voksne liv, og da han pensjonerte seg i 2004 gikk han raskt over til å jobbe med å få Gamle Salten, som sto brakk i Stavanger, tilbake i virksomhet. Han og en gruppe entusiaster fikk samlet sammen investorer, under ledelse av Morten Jakhelln, og dermed fikk de hentet båten hjem igjen.   

 

– Vi kjørte julebord allerede i november første året. Vi hadde 5-6 samtidig, på alle dekk. Så begynte vi med charterturer på våren. 

 

Restaurantbåt i Henningsvær

Gamle Salten er bevart så å si originalt, og fartøyet er byd solid, men som alle ting må de repareres når uhellet er ute.  

– Vi oppdaget et problem med tredekket, en morgen vi serverte frokost til gjestene så jeg at lampeskjermen fyltes opp med vann. Og jeg kunne ikke hente den ned med gjestene rundt, så jeg håpte klypene holdt lampene oppe i det lengste. Det var vanninntrenging i fra dekk.  

 

På et tidspunkt var Gamle Salten i Henningsvær som restaurantbåt i nesten 3 måneder. Det gikk rykter om at lokale krefter trodde det kom til å stjele kunder fra de fastboende, men tilbudet var så populært at alle opplevde vekst den sommeren.  

Byssa ble bestyrt av Michelin-kokker fra Trondheim, og de fant utfordringen med et noe trangere kjøkken vel verdt å jobbe med. Også lokale kjøkkensjefer var fornøyde med maten og tilbudet, kunne de fortelle Ole Normann. Å sitte på dekk, med deilig mat, i Henningsvær er ikke det verste en kan finne på.  

Om bord M/S Gamle Salten med utsikt mot havet. Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet

Selv mener kapteinen at båten har blitt brukt for sjeldent, selv om de har reist med kongelige, vært festivalfartøy restaurantbåt i Henningsvær med Michelin-kokker og kjørt sykkelreisende med mål om så reise fra fjelltopp til fjelltopp, med Gamle Salten som base.  

– Vi var på Reine en sommer, og hadde med et filmteam som var med på turen. Det var en artist som skulle opp å spille på fjellet, og det var dét uværet som kom! De var i land, men kom seg ikke om bord i båten. Så ille var været. Om natta hadde vi slitt alle fortøyninger, og da hadde avløpsrøret rusta så mye at det var vann overalt i båten. Kofferter kom flytene i gangen. En musiker ropte “hvor er notene mine?!”. De fløyt jo av gårde i kofferten, ler Alexandersen. 

 

Skolebåt

Kulturminnefondet har bidratt med 450.000 kr. over to prosjekter, og Gamle Saltens eiere har bidratt med nok til at inntjening kan brukes når ting på repareres.  

Årlig er oppimot 40 lærlinger innom fartøyet. De kommer fra hele landet til Bodø, og tar fagprøven som matros. Fagnemnda har fortalt Alexandersen at de håper på et langt samarbeid videre, for det er ikke så mange steder man kan ta matrosutdannelsen ferdig.  

– De som går om bord er interesserte i faget, de faller ikke i fra, og klarer de ikke første prøve, så kommer de tilbake etter noen måneder og prøver igjen.  

 

Det er mange historier om kan fortelles om Gamle Salten, så vi anbefaler at du tar turen innom for tar en prat med kapteinen. Det er vel verdt turen til Bodø alene.  

M/S Gamle Salten til havn i Bodø.
Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet
M/S Gamle Salten til havn i Bodø. Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet
Kaptein Ole Normann Alexandersen og Kulturminnefondets direktør Simen Bjørgen på M/S Gamle Salten
Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet
Kaptein Ole Normann Alexandersen og Kulturminnefondets direktør Simen Bjørgen på M/S Gamle Salten Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet
Motorrommet om bord M/S Gamle Salten
Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet
Motorrommet om bord M/S Gamle Salten Foto: Jørgen Bakken/Kulturminnefondet
  • Du kan søke om tilskudd til faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger som eneboliger, gårdsbygg, naust, industribygg; i tillegg til hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder.
  • Du kan søke om støtte til sikringstiltak av kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall. 
  • Du kan søke om tilskudd til fartøy og båter.  
  • Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner, som personbiler, busser, motorsykler, togvogner, traktorer, sleder, karjoler, fly. Motorisert og ikke-motorisert. 
  • Du kan søke om støtte til kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.  
  • Du kan søke om støtte til formidling av kulturminner. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker, utstillinger eller andre formidlingstiltak. Vi prioriterer formidlingstiltak til prosjekter som tidligere har fått støtte fra Kulturminnefondet til istandsetting.