Bryggerhuset på Fagerås
Bryggerhuset har fått tilskudd på 280.000 kroner til tak, grunnmur og drenering. I tillegg gikk tilskuddet til bytting av sviller og annet nødvendig arbeid på konstruksjonen.
Fortidsminneforeningen Indre Østfold fikk også 13.000 i tilskudd til et kurs i baking og bygging med ubrent leirstein. Steinen ble brukt i istandsettingen av huset.
Sted
Trøgstad, Østfold kommune
Web
Landbruk
Et kinderegg
Hvordan starter et restaureringsprosjekt, og hvilke muligheter gir Kulturminnefondets tilskuddsordninger? Dette er viktige spørsmål de fleste eiere av antikvariske bygninger bør stille seg før de setter i gang sine prosjekter.
Av Einar Engen
All erfaring tilsier at man må ha god kunnskap om selve til selve huset, og at man planlegger gjennomføring av tiltakene i riktig rekkefølge. Bevaring av bryggerhuset på Fagerås i Trøgstad er et eksempel på hvordan både tilskudd til sikring, støtte til kurs og istandsettingsmidler fra Kulturminnefondet har ført til et godt resultat. Dette er det vi kaller Kulturminnefondets «Kinderegg».
Bryggerhuset eller Veslestua
Huset er bygd på midten av 1800-tallet og det 62 kmv (8,9 meter x 7 meter) store huset har fire rom med et stort kjøkken og stue, et lite sovekammers og et spiskammer. Bakerovnen er sentralt plassert i huset og ildstedsanlegget gir varme til de tre oppholdsrommene. Rent konstruksjonsmessig er det bygd i bindingsverk utmurt med ubrent leirstein. Utvendig er huset panelt med stående kledning. Innvendig er det i all hovedsak panelt. Huset er i stor grad originalt med gjenbruk av enkelte bygningsdeler fra andre, eldre hus. Huset er også benevnt som «Veslestua» som indikerer at det i periode kan ha vært brukt som et våningshus før det ble tatt i bruk som bryggerhus.
Strakstiltak og større istandsetting
Bryggerhuset hadde store taklekkasjer noe som hadde ført til at særlig bakveggen hadde fått store skader. Videre hadde vann trukket inn i veggene, og dette hadde ført til vann hadde magasinert seg i de ubrente leirsteinene. Det var derfor på høy tid at noe måtte gjøres. Eieren Johan Børresen søkte om straks- og sikringsmidler i 2016 og fikk da et tilskudd på kr 30 000 av Kulturminnefondet til å sette i stand taket.
Med tett tak kunne eieren planlegge neste trinn som var istandsetting som i hovedsak bestod av å reparere skader i fundamenter, bindingsverket, restaurere vinduer, montere kledning og maling med komposisjonsmaling. Kulturminnefondet bevilget kr 250 000 til dette arbeidet, og høsten 2018 stod huset ferdig istandsatt. En viktig støtte underveis i prosjektet var Østfold fylkeskommune som fulgte opp og ga råd. Sentralt i arbeidet var de utførende håndverkerne som også fikk kunnskap om bruk av ubrent leirstein i bindingsverkskonstruksjoner.
Kursvirksomhet på byggeplass
Kulturminnefondet har i flere år satt av midler til kurs og seminar. De siste åra har de praktiske kursene blitt prioritert på grunn av at det er behov for mer kunnskap og overføring av dette til håndverkere. Fortidsminneforeningen Indre Østfold Lokallag fikk i 2016 støtte på kr 13 000 til å gjennomføre et kurs i «baking» (tillaging) av leirstein. Formålet med kurset var to-delt. Leirstein ble produsert for bruk i forbindelse med istandsetting av bryggerhuset. Videre var det viktig vise fram håndverksteknikker og å dele disse med andre. Målgruppa for kurset var i hovedsak håndverkere, men andre interesserte deltok også. Johan Børresen stilte bryggerhuset til rådighet, noe som ga kurset både godt innhold og mening for deltakerne. Kulturminnefondet har støttet flere praktiske kurs de siste åra, og det er nettopp kursaktivitet på byggeplass som gir de beste resultatene faglig sett.
Kulturminnefondets «Kinderegg»
Hele istandsettingsprosessen på Fagerås, fra sikring til restaurering med kursaktivitet underveis, er et av Kulturminnefondets beste eksempler på god prosjektgjennomføring. Videre har den brede kontakten, som eieren har hatt med håndverkere, rådgivere, forvaltningen og frivillige verneorganisasjoner, ført til at mange har fått mer kunnskap om bygge- og håndverkstradisjoner og generelt restaureringsarbeid. Og det er nettopp viktigheten av å forstå eldre tiders håndverksutførelse som har ført til et faglig godt restaureringsprosjekt hvor huset har blitt satt i stand i tråd med opprinnelig utførelse
Artikkelen er fra Norsk kulturarvs magasin «Kulturarven» – juni 2019