Det unike stabburet Botn skysstasjon er et landemerke i Vinje. Med lokalt engasjement og midler fra Kulturminnefondet, er bygningen med materialer fra 1660-tallet, restaurert for å ta historien inn i fremtiden.

Tekst: Julie Messel, foto: Trude Botn

– Det er jo et spesielt bygg som jeg i dag er stolt av å eie, sier Trude Botn.

Slik har det ikke alltid vært.

– Takket være Else Marie Skau i Kulturminnefondet i Telemark og den fantastiske historikeren Anders Dalseg, håper jeg at disse bygningene som har vært i min familie i mange generasjoner, igjen kan fylles av folk og aktivitet, sier Botn.

Det pittoreske, og i norsk sammenheng eksotiske, stabburet har røtter langt tilbake i tid. Kilder bekrefter at flere av materialene dateres helt tilbake til 1660.

Stabburet ble flyttet fra Edland til Botn på slutten av 1800-tallet. Da det kom til Botn ga Trudes oldefar seg i full sving med å skjære ut de karakteristiske utskjæringene som gir stabburet dette helt unike utseende.

Loftet på Botn skysstasjon er et landemerke.

Botn skysstasjon var på denne tiden en populær skysstasjon. Hit kom turister og andre på sin vei fra Dalen lenger ned. Hester måtte hvile eller byttes ut, og turistene, både norske og internasjonale, overnattet på skysstasjonen, som Trudes besteforeldre – og oldeforeldre før dem – drev.

Hele veien fra Dalen og oppover fjellet lå hoteller og skysstasjoner.

Botn skysstasjon ble drevet til utpå 1950-tallet. Senere har den vært brukt som hytte for en lokal jeger- og fiskerforening, før den også gjorde jobben som hytte for en slekt fra Skien.

– Foreldrene mine forsøkte i sin tid å gjøre skysstasjonen om til bolighus, men møtte motstand fra kommune og antikvariske myndigheter.

Stabburet på Botn skysstasjon før restaureringen. Foto: Einar Engen/Kulturminnefondet

Foreldrene hennes bosatte seg i Vassenden, der hun selv er vokst opp.

Og selv om Trude Botn syntes skysstasjonen og stabburet var spennende og gjerne ville gjøre noe med bygningene, så vet alle som har bygninger av stor kulturhistorisk verdi at restaurering er omfattende og svært kostbart.

– Jeg var så lei, jeg måtte høre på hets og hat for at jeg ikke tok vare på den. Det var vondt og leit, sier hun om tiden før hun fikk midler.

Skysstasjonen og stabburet ble en klamp om foten, en bygningsmasse som ga grobunn for vonde følelser. Først med økonomiske midler fra Kulturminnefondet ble det snudd til et positivt eierskap i den forstand at Trude Botn endelig kunne sette det i stand.

Historisk foto fra Nasjonalbiblioteket: «Thelemarken, Botten»

– Å eie et kulturminne er jo ofte en belastning. Å få økonomiske midler til å sette det i stand slik at folk kan bruke det; ja, det var en stor gave og glede.

Botn har mange planer og drømmer for det både stabburet, skysstasjonen og låven. Det er et langt lerret å bleke, og det gjøres et steg av gangen. Nå er gammelt og råttent treverk i stabburet er skiftet ut, og stabburet står igjen som et landemerke og lyser langs riksveien.

Botn skysstasjon. Foto: Trude Botn/Kulturminnefondet

Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider.