Angelhusnaust
Angelhusnaust har høy kulturhistorisk verdi, og det ble bygd i en tid da materialtilgangen ble bestemmende for byggtekniske løsninger. Bygget bryter med vante forestillinger om hva som skal til for å få et bygg til å stå og vare i et værhardt område som Veiholmen.
Kulturminnefondet har støtta prosjektet med 300 000 kroner.
Sted
Smøla Kommune
Fast kulturminne
– Å få tilkjent midler fra kulturminnefondet var viktig for å i det hele tatt komme i gang med prosjektet
Angelhusnaust på Veiholmen – fra slitent naust til flerbruk
Angelhusnaust står midt i havna på Veiholmen, og er en perle av et kulturminne som bærer med seg mye historie. Ved ankomst til fiskeværet ser man tre naust beliggende ved siden av hverandre. Naustene fremstår som et ikonisk bilde og et opprinnelig kulturmiljø representativt for byggeskikken på fiskeværet.
Sammen med lokale håndverkere har de transformert Angelhusnaust fra slitent, til et sted som kan huse galleri, atelier og være et feriehus.
Tekst: Hanna Thevik
– En drøm har gått i oppfyllelse
Intensjonen har vært å transformere naustet på en slik måte at den opprinnelige konstruksjonen blir både bevart og synliggjort, sier eier Heidi Rognskog Mella, som er kunstner og eier sammen med sin mann Stein Mella. Hun har også vært prosjektleder for arbeidet.
Inne i naustet. Foto: Christine Istad
– En drøm har gått i oppfyllelse og jeg er litt stolt over at vi har kommet i mål. Naustet fremstår som om det alltid har vært slik, samtidig som vi kan bruke naustet å skape liv i havna på været.
At de har beholdt en så stor del av naustet som opprinnelig innvendig, trekker linjer tilbake til besteforeldre, olde- og tippoldeforeldre som har hatt naustet som arbeidssted og næring.
– Det er et veldig fint og lunt naustrom å oppholde seg i og ikke minst å jobbe i, – det gjør meg ydmyk og glad i dag.
Vil vise frem tradisjonell byggeskikk
Et av målene for prosjektet er å vise frem tradisjonell byggeskikk på fiskeværet og tilbakeføre bygget slik at det fremstår som en del av det opprinnelige kulturmiljø i havna på fiskeværet.
– Alternativet hadde vært at naustet gjennomgikk sakte forfall og rivning eller fremskyndet rivning med oppføring av nytt bygg, sier Heidi.
Transformasjonen er et eksempel på en løsning som viser respekt for byggetradisjon samtidig som det er tilrettelagt for fleksibel bruk og moderne komfort.
– Tiltakene bidrar til en transformasjon av bygningen med ønske om næringsvirksomhet. Det er positivt at de ønsker å ta vare på dette verdifulle kulturminnet, mener Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
Høy kulturhistorisk verdi
Naustet, som var preget av lite vedlikehold, har vært benyttet som brygge, båthus og oppbevaring av fiskebruk fra tidlig 1800-tallet og fram til noe tilpasning til motoriserte fartøy på 50-tallet. Fra midten av 80-tallet har husene Indre Angelhus med tilhørende naust blitt benyttet som feriested for barn og barnebarn.
Bygget har høy kulturhistorisk verdi, og det ble bygd i en tid da materialtilgangen ble bestemmende for byggtekniske løsninger. Bygget bryter med vante forestillinger om hva som skal til for å få et bygg til å stå og vare i et værhardt område som Veiholmen.
De siste tjue år har det vært tilknyttet fritidsbåter til naustet. Ruser, garn og redskaper har vært lagra der frem til transformasjonen.
Skal fiskeværet overleve som attraktivt sted å besøke, vil nettopp bevaring, kulturarv og historie skape miljøet for framtidens turisme og næring på fiskeværet.
Den siste gjenlevende fiskevær
Veiholmen kan sies å være et av de siste og største gjenlevende fiskevær sør for Lofoten, og har i dag ca 290 innbyggere. Befolkningen har tradisjonelt levd av fiske og havbruk.
I dag er turisme den mest voksende næring og innbyggertallet er nedadgående. Heidi er opptatt av å ivareta både lokal tradisjon, byggeskikk og begrepsbruk typisk for miljøet.
– Flere av den eldre bebyggelse er enten beholdt av fraflyttede familier som feriehus eller solgt som utleieenheter for turistutvikling til eksterne investorer. Disse har gjerne andre referanserammer som ikke alltid samsvarer med lokal tradisjon. Innflytelse fra sørlandske byggeskikker med hvitmalte hus og importert dekor gjør seg gjeldende og smitter. Dette gjelder også begrepsbruk og språk knyttet til beskrivelse av kystmiljøet i markedsføring, mener Heidi. Det har blitt vanlig å omgjøre naust til ferie og fritidsbolig, som blir kalt for rorbuer, uten at det er tradisjon for rorbuer her på Nord-Vestlandet.
Dugnadsarbeid på Veiholmen
Vil ta vare på lyset
Løsningen for å bevare og synliggjøre det originale har vært å benytte innvendige glassvegger, som rammer inn en klimatisert del som muliggjør både galleri, feriehus og atelier.
Naustets lettbygde konstruksjon og luftighet gjør at lyset skinner inn i naustet på en særegen måte. Vann fylles under naustet ved flo, og gjør slik at sol fra sør-vest treffer vannet og lyset sendes videre inn i naustkonstruksjonen gjennom glipper i gulvet, og lyset når helt opp til taket.
– Vi ønsket å utnytte lysgjennomstrømming i den åpne kledningen på en måte som bevarer det sakrale uttrykket når lys fyller naustrommet, sier Heidi Rognskog Mella.
Her vil hun berømme arkitekt Marianne Sætre som har gjort en fantastisk jobb og inspirert til både bevaring, fremheve kvalitetene og samtidig tilrettelegge for ny fleksibel bruk av naustet.
De ville beholde den smilende fasade mot havna, men utvikle litt på sørvestsiden. Her har de skapt en mer inviterende og åpen løsning og tilbakeføre naturtomten gjennom å renske opp berggrunnen og tilrettelegge for kystflora å gro.
Fiskeredskapene trengte også ny plass, og det ble tegnet en egen tilhørende bod etter tradisjon.
Fikk gode råd fra Kulturminnefondet
Å få tilkjent midler fra kulturminnefondet var viktig for å i det hele tatt komme i gang med prosjektet, sier Heidi. Naustet var i veldig dårlig forfatning og måtte både flyttes for å reddes og heves med hensyn til havnivå.
– Dette var en utgift før man i det hele tatt kunne starte med selve restaureringen. Her fikk vi både midler og gode råd med på veien.
Som eksempel er hun spesielt glad for at kulturminnefondet anbefalte å bruke tranmaling.
– Malingen var en stor nytelse å jobbe med både når det gjaldt konsistens, pigmenttetthet og påføring, – kun ett strøk. Naustet fremstår med en glød og farge vi ikke får på markedet i dag. Malingen ble også langt rimeligere.
Vil åpne opp for alle
Visuelle endringer i et landskap og miljø kan oppleves som en sorg hos mange og det handler ikke om nostalgi, men respekt for det som har vært og de lange forbindelseslinjer til historie og tradisjon på et lite fiskevær, mener Heidi.
– Skal fiskeværet overleve som attraktivt sted å besøke, vil nettopp bevaring, kulturarv og historie skape miljøet for framtidens turisme og næring på fiskeværet.
Heidi ønsker nå å åpne opp naustet for allmennheten, slik at tilreisende og lokalbefolkning kan få oppleve kunst inspirert av og utviklet gjennom opphold på fiskeværet. Hun vil også vise frem lokale håndverks- og byggetradisjoner.
– Vi har et ønske om å invitere profesjonelle kunstnere som kan jobbe og virke i en lengre periode på fiskeværet samt avholde utstillinger og kurs.
Dette gikk 300 000 kroner fra Kulturminnefondet til:
Tilskudd ble gitt til å jekke opp og flytte bygningen 50 cm, flytte steinpilarer og påler 50 cmtil siden. Også til fjerning av eternittplater og takkonstruksjon, tilbakeføre takkonstruksjon til sperrebukker med åser og sperrer. Legge nye utsperrer lik de originale og legge ny taktro, gjenbruke eksisterende lagrede materiale, nye slisser og lekter, montere takskifer. Det ble også gitt tilskudd til å ramme inn vinduer med gamle rammer og glass, reparere naustporter med skyveanordning, reparere golvet og male naustet med tranmaling.