I Kragerø skal Folkets Hus igjen bli venstresidas storstue. For det er her arbeiderbevegelsen hører hjemme.

Tekst: Line Scheistrøen, LO-Aktuelt. Foto: Sissel M. Rasmussen, LO-Aktuelt.
LO-Aktuelt besøkte Folkets Hus i Kragerø i juli 2015, og denne artikkelen er publisert i serien om betydningen av Folkets Hus rundt i Norge, med en rekke artikler fra flere steder.

LO-leder Torunn Tisjø i Kragerø sitter i den idylliske bakgården sammen med venner og kollegaer i fagbevegelsen og partifolk fra venstresida. De nyter sol, kaffe og en matbit. Sammen legger de planer for framtidas samarbeid i arbeiderbevegelsen og bruken av Folkets Hus.

– Venstresida må holde sammen, men det krever et tilholdssted. Folkets Hus er vårt naturlige hjem, sier Tisjø.

– Dugnad er tøft

I en god del år har det ikke vært så attraktivt og møtes i Folkets Hus. Det en gang så staselige huset fra 1880-tallet har i mange år vært preget av manglende vedlikehold. Så slitent har huset vært at forbund og partier har søkt kontorer og møtelokaler andre steder. Da Jorunn Tisjø for et par år siden overtok som lokal LO-leder, bestemte hun og styret seg for å fikse opp huset.

– Vi visste ikke helt hva vi gikk til, innrømmer Tisjø.

En tilstandsrapport på huset fortalte nemlig at de hadde – og fortsatt har – en formidabel jobb foran seg. Huset trenger mye mer enn bare noen strøk maling, for å si det sånn. Med en økonomi som også bare er sånn passe, har jobben så langt vært gjort på dugnad.

– Dugnad er tøft, men også sosialt og moro. Vi hadde blant annet en 16-dagers dugnad. Det var 16 slitsomme dager, men vi fikk gjort veldig mye. Folk måtte stå på, men alle var like blide. Det var hyggelig og sosialt. Jeg tror også at de som er med og pusser opp får et spesielt forhold til huset, sier Tisjø.

Morgan Andersen er en av flere som har lagt ned mange dugnadstimer i huset.

– Det var virkelig på tide å gjøre noe med huset. Bygningen ville forfalt helt hvis vi ikke hadde tatt grep nå. Men fortsatt gjenstår mye jobb, både oppgradering og vedlikehold. De skal søke lån i Folkets Hus Fond.

Redningsaksjon

Selv om det er mye jobb, er de ikke i tvil om at det er verd det.

– Vi får et hus vi trives i og føler oss hjemme i, samtidig som vi redder huset for fremtidige brukere, sier Tisjø og Andersen.

Håpet er å samle venstresida i huset; fagbevegelsen og partiene på venstresida. Rødt er allerede på plass på et kontor på loftet. Arbeiderpartiet og SV er nesten på plass. Mange, både forbund og Ap og SV er eiere av huset.

– Vi mangler bare Rødt som eiere, men håper å få dem med. De har jo allerede flyttet inn, sier Tisjø.

Eierne har også begynt å bruke huset mer aktivt.

Må starte på nytt

Styret for LO er også styre for Folkets Hus, men bare en liten stund til. I løpet av høsten innkalles det til stiftelsesmøte og målet er å etablere et eget styre for huset. – Vi må gjøre alt på nytt på en skikkelig måte. Det vil også bli satt større krav til eierne i fremtiden. De er eiere og må bidra både økonomisk og med å engasjere seg i huset. Så langt er ikke eierne avkrevd en krone. Den eneste grunnen til at huset går rundt økonomisk, er at vi leier ut en leilighet i 2. etasjen, forteller Tisjø.

Liv i huset
De håper at utleie av møte- og festlokaler på sikt skal gi inntekter til vedlikehold og drift av huset. Samtidig som Tisjø er opptatt av å få liv i Folkets Hus i dag, mener hun det er viktig at de tar vare på historien. Husets historie vet de ikke alt for mye om, men bilder fra gammel tid forteller en del om tida da Tangen Verft var Kragerøs store arbeidsplass. Her er bilder av fagforeningsledere og direktører, fra 1. mai og fra vanlige arbeidsdager.

Hopp i det

– Vi må ta vare på historien, for den er viktig for å forstå arbeiderbevegelsens ideologi, mener Tisjø. Og igjen er det fullt hus på Folkets Hus i Kragerø 1. mai. Tisjø forteller om verdige markeringer av arbeidernes dag de siste årene, men hun skildrer også en skikkelig festdag fylt med moro for store og små.

– Vi bestemte oss for å tenke litt nytt, og inviterte blant annet til aktiviteter, inkludert et hoppeslott for barn. Vi hadde fullt hus og vel så det. Det viser at det lønner seg å tenke litt nytt, sier Jorunn Tisjø.