I 15 år har Kulturminnefondet støttet ulike tiltak på over 4000 kulturminner over hele landet. Mange av de er i bruk, og ofte er det bruken som er med på å verne kulturminnet. Et eksempel er Folkets Hus i Eydehavn som i 2016 fikk Kulturminnefondets plakett for godt bevaringsarbeid. Det var klima- og miljøminister Vidar Helgesen som sto for utdelingen. Bygget er i dag til for lokalbefolkningen, både som lokaler for ulike foreninger og til selskapeligheter. (Foto: Linda C. Herud/Kulturminnefondet)
I 2018 er det 15 år siden Kulturminnefondet ble opprettet. Det viktigste vi har lært i disse årene er hvor avgjørende det er å la vern og bruk gå hånd i hånd.
Dette har de private eierne av kulturminnene fortalt oss lenge. Men det er først de siste årene at denne erkjennelsen har vokst frem og fått bred forankring i hele kulturminneforvaltningen.
Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet
Da styret i Kulturminnefondet i 2014 vedtok sin nye langsiktige strategiplan, ble samarbeidet med de private eierne løftet frem som en hovedstrategi. Uten et nært samarbeid med de som eier kulturminnene, ville det bli strevsomt å skape resultater når en kom til det praktiske kulturminnevernet. Den nye marsjordren fra styret ble forsterket av et skarpere fokus på prosjekter som utløser verdiskaping og utviklingen av Kulturminnefondet som et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning.
Vi har aldri behandlet flere søknader fra eiere som vil sette i stand sine kulturminner.
I jubileumsåret kan vi notere oss at interessen for å pusse opp kulturminner er historisk stor. Vi har aldri behandlet flere søknader fra eiere som vil sette i stand sine kulturminner. Aldri tidligere har vi fått så mange søknader med god kvalitet. Dette har skjedd fordi langt flere eiere har blitt klar over at de eier et kulturminne, og dermed kan søke Kulturminnefondet om økonomiske støtte til å sette det i stand. Flere eiere ser på selve arbeidet med søknaden som en overkommelig oppgave, siden Kulturminnefondet har hatt stort fokus på å forenkle søknadsprosedyrene de siste årene. Dette har gitt gode resultater. NIBR gjennomførte i 2016 en uavhengig evaluering av Kulturminnefondet som levner liten tvil om at organisasjonen lykkes i å nå målene som er satt både i vedtekter og tildelingsbrev fra Klima- og miljødepartementet. Organisasjonen som styret leder, fremstår stadig mer effektiv og profesjonell.
Styret har også gått i bresjen for å utvikle Kulturminnefondet til en dynamisk og moderne organisasjon, som evner å engasjere folk flest over hele landet i kulturminnevernet. Takket være en liten men svært dyktig fagadministrasjon på Røros, med en rekke gode samarbeidspartnere både lokalt, regional og nasjonalt, står vi i dag nærmere dette strategiske målet enn noensinne.
Samarbeidet med de private eierne er løftet frem som en hovedstrategi.
Siden Kulturminnefondet ble opprettet i 2003, er det nå gjennomført godt over 4000 tiltak på landsbasis. Det har utløst aktivitet i stort sett alle kommuner. Menon Economics dokumenterer i sin samfunnsøkonomiske analyse at pengene som deles ut i gjennomsnitt utløser en innsats verdt tre og en halv gang så mye, på grunn av dugnadsinnsats og private midler som kommer til underveis. I tillegg kommer den store verdien av bruken av kulturminnet etter at det er pusset opp. Hvert år blir flere hundre forfalne kulturminner forvandlet til moderne kontorer, overnattingssteder, serveringssteder, forretningslokaler, kulturlokaler, oppgraderte turstier, flytende båter, malende møller.
Det er også spennende å se at de aller fleste kulturminner som bli satt i stand, endrer tilstand fra å stå ubrukt å forfalle, til å få helt nytt liv. På denne måten sikres også kulturminnet for fremtiden.
Pengene Kulturminnefondet deler ut, utløser en innsats verdt tre og en halv gang så mye.
I takt med at søknadsmengden til Kulturminnefondet har vokst, har også bevilgningene fra Regjeringen over Statsbudsjettet økt betydelig. I 2018 har vi dobbelt så mye penger til fordeling som i 2013. Det er særlig de siste årene politikerne har løftet Kulturminnefondet opp til det som i dag er et historisk nivå. Dette betyr at dobbelt så mange søkere som kan forvente et positivt svar på sin søknad i år som i 2013. Dobbelt så mange kulturminner blir dermed satt i stand, siden eierne hevder den økonomiske støtten er helt avgjørende, med alle de positive ringvirkningene det representerer for lokalsamfunnet. Jeg tror en viktig grunn til det politiske løftet vi har sett, er at resultatene som oppnås gjennom Kulturminnefondets virkemiddelordning er gode, synlige og når bredt ut. Det er derfor på sin plass å rette en stor takk til de politikere som ser verdien i privateide kulturminner som settes i stand av engasjerte eiere over hele landet.
De private eierne av kulturminnene og de frivillige ildsjelene er sammen med kulturvernorganisasjonene selve limet i det nasjonale kulturminnevernet.
En eier sa en gang at «vern gjennom vern» er like nytteløst på gamle hus som i naturen. Det var riktignok en spissformulering, men praktisk erfaring, etter å ha møtt tusenvis av private eiere av kulturminner over hele landet, sier meg at det også var noe riktig i dette rådet. Det kan i mange sammenhenger være klokt å lytte mer enn en snakker. Til og med for oss i kulturminneforvaltningen. Det er alltid den som har skoen på som vet best hvor det trykker. De fleste kulturminner settes tross alt i stand av private eiere som har konkrete planer for fornuftig bruk og verdiskaping. Det skulle bare mangle at vi ikke skulle lytte til dem.
De private eierne av kulturminnene og de frivillige ildsjelene er sammen med kulturvernorganisasjonene selve limet i det nasjonale kulturminnevernet. Derfor håper vi at disse viktige drivkreftene vil få utviklingsmuligheter også i fremtiden. Det er avgjørende for å utløse den kraften som det nasjonale kulturminnevernet representerer.