Gammelstua
Bygningen ble opprinnelig oppført som sommerstue i 1926 på hovedbruket Kirkevik, men ble flyttet og oppført som første bolig på Elvestad da hovedbruket ble delt i to.
Det er et av mange bureisingsbruk i Balsfjord kommune, men få av dem er bevart.
Kulturminnefondet har støttet
med 350 000 kroner.
Sted
Balsfjord Kommune
Fast kulturminne
Ny bruk gir stor verdi for allmennheten, og prosjektet samsvarer med prinsipper for sirkulær økonomi, noe som gir klimagevinst. Vi er stolte over å kunne bidra til dette prosjektet, sier direktør Simen Bjørgen
Lill-Karin Elvestad: – For meg er det viktig å ta vare på ektheten
Alt startet med Gammelstua på Elvestad. En gang var det et nytt hjem for en familie på seks, men årene gikk, og huset ble gammelt og slitent. Likevel, dets sjarm og historie forble intakt, som en tidskapsel fra 1940-tallet.
Foto: Lill-Karin Elvestad / Simen Bjørgen Tekst: Hanna Thevik
For Lill-Karin har Gammelstua alltid hatt en spesiell plass i hjertet. Her bodde hennes besteforeldre. De drev småbruket med geit, kyr, sau og høner, i tillegg til å ha revefarm og grønnsaksproduksjon.
Huset står nesten uberørt siden det ble satt opp. Stedet kan vise frem en tidsperiode preget av stor grad av selvforsyning, mangesysleri og hardt arbeid.
Inne i huset kan man se hvordan dagliglivet fortonte seg. På veggene henger børtreet, syltetøyspann, melkespann, selv-vevde tekstiler og matter. Verktøy og kjøkkenutstyr, selvlagde møbler og kopper og kar gir et levende bilde av fortiden.
På den måten blir Gammelstua en unik formidler av både lokal og nasjonal historie.
For meg er det viktig å ta vare på ektheten her på gården. Alle bygg forteller sin unike historie gjennom materialet det er bygget av, og gjennom sitt utseende og funksjon.
Kunnskap og respekt
I stedet for å rive, erstatte med moderne materialer eller la slike bygg bare råtne ned, vil hun bidra til å bevare dem med kunnskap og respekt.
Da hun fikk støtte fra Kulturminnefondet til å sette Gammelstua i stand, var det ingen vei tilbake. Hun kastet seg ut i prosjektet med stor entusiasme og lærte sakte men sikkert om bevaring, gamle malingssorter, materialkvalitet og bygningsvern.
Huset er blitt ‘viden kjent’ og mange har søkt råd om hvordan hun har gjort ting.
– Det er Gammelstua som har lært meg det jeg i dag kan om bygningsvern, tradisjonsmaling, gammel byggeskikk og mye mer. Og, som i neste instans har ledet meg frem til at jeg i dag er leder av Fortidsminneforeningen i Troms fylke.
En anerkjennelse
Støtten fra Kulturminnefondet var avgjørende. Ikke bare økonomisk, men også som en anerkjennelse av verdien i bevaringsarbeidet.
I dag står huset der som ei perle på tunet, og ikke minst har det blitt en viktig arena for deler av min næringsvirksomhet som forfatter, historiker og formidler. Her har jeg skrivekurs og andre kurs, foredrag/formidling og åpne dager.
Prosessen med å søke støtte fikk henne også til å reflektere over kulturminnets betydning og viktigheten av å bevare det.
– Da Kulturminnefondet sa ja, føltes det som en anerkjennelse av de personlige tankene jeg hadde om bevaringsverdi, sier Lill-Karin. Selve pengene var selvfølgelig også helt avgjørende, da et slikt prosjekt koster både tid, innsats og penger.
Til andre som vurderer å bevare et kulturminne, sier Lill-Karin: Dersom du kjenner hjertet banke litt ekstra når blikket ditt faller på akkurat DETTE kulturminnet, vil jeg si: Gjør det.
Jeg gjør det for min egen del, for kunnskapen og kulturhistorien, for fremtidas gjester på gården, og, ikke minst, for mine barn og dem som måtte komme etter der igjen. Og DET føles som en verdifull og meningsfull oppgave.