Kulturminner som ressurser i byutvikling har fått økende oppmerksomhet. Ikke bare kan de bidra fysisk til gode bymiljøer, men de kan også spille en viktig rolle som grunnlag for å skape felles identitet, tilknytning, bidra til inkludering og trygge – og levende lokalsamfunn.

Av Gunnhild Ryen

Stig gård er et enestående eksempel på hvordan et gammelt gårdsbruk kan spille en rolle i dagens byutvikling. Gjennom sitt sosiale – og kulturelle arbeid, og samarbeid med blant annet kriminalomsorgen i Oslo yter de et stort bidrag til et lite lokalsamfunn i byen.

Stig gård ligger som ei grønn øy omkranset av ti boligblokker, industri, vei og bane på Haugenstua i Oslo. Kontrasten mellom tunet og blokkene på Haugenstua er stor. For mange kan gården virke malplassert, og det er ikke rart at mange lurer på hva som egentlig kom først av gården og blokkene. Sannheten er at området frem til 1960 – tallet var et upreget jordbrukslandskap med gårdsbruk og husmannsplasser, i dag omtalt som «Akergårdene». Stig gård vitner om en periode hvor livet rundt Oslo var markant forskjellig fra i dag, om endringen fra bondesamfunn til drabantby, og om urbaniseringen og Groruddalens rolle i utviklingen av Oslo.

Stig gård yter et stort bidrag til et lite lokalsamfunn i byen

For et område som Haugenstua, som i flere tiår har vært preget av tilflytting fra flere hold, er den historiske bakgrunnen nødvendigvis ikke godt kjent. At hovedhuset har blitt omtalt som «lilleblokka» viser at gården for mange like gjerne kan forstås ut fra en annen historisk og geografisk kontekst enn den gamle bondekulturens.

Opprinnelig husmannsplass

Stig gård var opprinnelig en husmannsplass under gården Ulsholt. Plassen ble skilt ut på 1700- tallet, men gardsdriften går lengre tilbake. Husdyrholdet ble drevet frem til 1965, innmarka til 1967, men i 1968 måtte til slutt driftsbygningen vike plassen til fordel for utbyggingen av dagens boligblokker. Tunet på gården består i dag av et hovedhus i sveitserstil, stabbur, garasje og uthus omkranset av en frodig hage. Flere av bygningene er å finne på Oslo kommunes gule liste definert som verneverdig. Tradisjonen med plassering av gårdene høyt og fritt i landskapet kommer i dag de ca. 4000 beboerne i Haugenstua borettslag til gode gjennom ypperlige akebakker og et flott festivalområde.

Verdier i lokalsamfunnet

Da Marte Berg- Eriksen og Dhita Siuhaw i 2012 kjøpte gården og dannet foreningen Stig gård, var tanken å hente frem gårdens historie og tradisjoner. De så dette som et godt utgangspunkt for å bygge en felles identitet, og skape tilknytning og samhold i en del av Oslo som i mange år har hatt utfordringer knyttet til sosiale forhold, helse og trivsel. Gjennom økt kunnskap om stedets historie vil de som bor i området utvikle eierskap og tilknytning til gården. Gårdsbygningene vil ikke lenger se malplassert ut, men heller bidra til at flere får opp øynene for kulturminnenes verdier i lokalsamfunnet.

Tanken var å hente frem gårdens historie og tradisjoner.

Kulturminnefondet har gitt økonomisk støtte til istandsetting av tak, vinduer på hovedhuset, og strakstiltak på stabburet.

I tillegg til å ivareta bygningsmassen er det spesielt to trekk ved gårdens historie og tradisjon eierne ønsker å videreføre. Det første er åpenheten og gjestfriheten som følger med den gamle bondekulturen. Det andre er engasjementet for kunst og kultur. De siste som drev med tradisjonelt landbruk på gården het Ole og Karen Stig. I tillegg til dette var de også henholdsvis fiolinist og pianist, og det fortelles om hemmelige konserter under krigen og kontakter til motstandsbevegelsen.

Barn og unge er deres viktigste målgruppe. Arbeidet har munnet ut i en rekke kulturelle aktiviteter og tilstelninger, og også praktisk arbeid med istandsetting av husene på gården. Barn, unge og andre interesserte inviteres inn i husene. I hagen og i uthuset er det teater hvor atmosfæren fra de ulike tidsepokene hentes frem. Rundt juletider er det julebakst og fortellerstund, og det arrangeres festivaler og aktivitetsdager både sommer og vinter. Gamle gjenstander skaper diskusjoner og bringer frem gamle minner, og historien rundt skyteskåret på stabburet møtes med stor interesse.  Haugenstua hageparty som arrangeres i bakkene nedenfor huset er godt kjent i området. Foreningen opplever stor interesse fra barn og unge, og mange melder seg frivillig til dugnadsarbeidet.

Samarbeid med kriminalomsorgen

I sitt arbeid samarbeider foreningen Stig gård med flere andre aktører, blant annet skolene i området, Stovner bydel og Haugenstua borettslag.  I samarbeid med Kriminalomsorgen i Oslo har Stig gård også tatt i mot og gitt arbeid til unge som soner samfunnsstraff. Flere ungdommer fra lokalsamfunnet var involvert i det praktiske istandsettingsarbeidet når tak og vinduer på hovedhuset måtte settes i stand. For eierne var det viktig at istandsettingen skulle følge antikvariske prinsipper så langt det gjorde seg mulig. Samtidig så de muligheten til å engasjere ungdommene. Det ble ryddet plass i garasjen og satt opp et telt i hagen, og under kyndig veiledning fikk ungdommene sortere og vaske takstein, og skrape og male vinduer.

For noen var det vært første gangen de brukte en trillebåre og en rake. Gjennom prosjektet fikk de praktisk erfaring rundt tradisjonelt håndverk, og kunnskap om gjenbruk og miljøaspektene ved godt kulturminnevern. Eierne forteller at læringskurven var bratt, men at flere i etterkant har kommet tilbake og spurt etter mer arbeid.

Flere ungdommer fra lokalsamfunnet var involvert i det praktiske istandsettingsarbeidet.

Frivillige på Haugenstua forteller at Stig gårds arbeid har vært et løft for hele området, og at foreningen treffer barn og unge.  Mange av subkulturene er vanskelig å få innpass i, men Stig gård har blitt et sted hvor (sub) kulturer, tradisjoner, generasjoner, kunnskap, interesser og institusjoner møtes. Foreningen har evnet å møte ungdommene der de er og gjennom interesse skapt en felles tillit som har vært avgjørende for å kunne formidle kunnskap og holdninger, og se verdien i gamle tradisjoner og historie.

Oslo har en unik posisjon

Stig gård er et godt eksempel på hvordan den gamle jordbrukskulturen gjør seg gjeldene i dagens Oslo. Innmarka er bygget ned, men endel gårdstun er bevart.  Dette er et særtrekk ved Oslo sammenlignet med mange andre hovedsteder, og skyldes i stor grad generalplanen for Oslo fra 1950. Det offentlige stod da for utbyggingen, og Groruddalen hadde store jordbruksarealer til disposisjon. Bøndene satte imidlertid som krav at gårdsbygningene med noen mål tomt skulle bevares. Dette var et krav kommunene godtok så lenge de fikk tilgang på resten av eiendommen. Dette reddet mangt et gårdstun. Antallet har imidlertid krympet. Enkelte steder står bare de største hovedhusene igjen, men mange av disse er preget av store ombygginger. Mange husmannsstuer, driftsbygninger og uthus har gått tapt.

Eksempelet Stig gård viser hvilket potensiale som ligger i de gamle gårdsanleggene rundt omkring i Oslo. Nøkkelen er engasjerte og samarbeidsvillige eiere som er sitt samfunnsansvar bevisst. Arbeidet som gjøres er frivillig, og den økonomiske gevinsten er kanskje liten. Samarbeidet med kriminalomsorgen viser imidlertid at de samfunnsøkonomiske effektene av denne typen arbeid kan være store.