Gardssmie Muriteigen

Kulturminnefondet har støttet istandsetting av gardsmie på gården Muriteigen.

Gården ligger på vestsida av Lågen og er tradisjonelt oppbygd. Bygningen, som også inneholder snekkerverksted, skal brukes som en del av gardsdrifta. 

Det er bevilget 98 000 kroner til prosjektet. I vurderingen er det lagt vekt på at eier ønsker å bevare huset og bruke det aktivt.

Sted

Sør-Fron, Innlandet

Verdiskaping

Verdiskaping

Aktiv bruk av gardssmie og snekkerverksted

Mange gårder hadde ofte egne bygninger for smiing og snekkerarbeid. Ole Tvete Muriteigen hadde en slik bygning på gården. Denne stod litt utafor selve gårdstunet, og den hadde vært ute av bruk på cirka 30 år. Dette var utgangspunktet for istandsetting og kommende aktiv bruk. 

Verkstedet på Muriteigen før flytting og istandsetting. Foto: Håvard Syse, Gudbrandsdalsmusea.

 

Muriteigen gård
Gården, som ligger i Sør-Fron kommune, er tradisjonelt oppbygd med inntun og uttun. Smia ligger utenfor selve tunet, noe som var vanlig for bygninger hvor det var en viss fare for brann. Selve huset er har tom rom – en laftet del og en del i grovt bindingsverk. Smia lå på oversida av Baksideveien, som er en fylkesvei mellom gårdene på vestsida av Lågen.  

På grunn av sin plassering like ved hovedveien ga Sør-Fron kommune tillatelse til å flytte smia nærmere tunet. Statens Vegvesen ga dispensasjon for til tiltaket. Slik fikk huset en bedre nærhet til selve gårdstunet. Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune var positive til at eieren ville reparere smia og bevare den for ettertiden.  

Det ble funnet skader i deler av huset. Foto: Ole Tvete Muriteigen (fra rapport)

 

Kulturminnefondet skrev dette i sin vurdering av søknaden:

«Huset vitner om den mangfoldige aktiviteten på bruket i fortida, og den representerer en relativt sjelden type kulturminne. Det er positivt at søker vil ta smia i bruk etter istandsettinga.» 

Direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet sier dette om verdien av å ta vare på kulturminner: «Kulturminnefondet er veldig glade over utviklingen der kulturminner og kulturmiljøer tas i bruk for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.».

Tømmerkassa ble satt opp på ny grunnmur. Foto: Ole Tvete Muriteigen (fra rapport)

Flytting av hus og ny bruk gir utfordringer 
Huset stod opprinnelige på en enkel mur i naturstein og lavt i terrenget. Dette hadde ført til råteskader i de nedre laftestokkene. I tillegg til dette var vinduer og taket i dårlig forfatning. På grunn av byggets tilstand, flytting og planlagte framtidige planer for bruk, ble dette etter hvert et stort prosjekt. 

Ny dør ble satt inn ny dør der hvor det tidligere var et vindu.
Foto: Ole Tvete Muriteigen (fra rapport)

Utgangspunktet var, som nevnt, et toroms hus hvor den laftede delen utgjorde størstedelen av bygningskroppen. Det var dette rommet som ble brukt som snekkerverksted, mens den delen som var bygd i bindingsverk ble brukt som smie. Ettersom den opprinnelig var isolert med sagspon, tyder det på at den har vært i bruk hele året.  

Siste del av arbeidet var istandsetting av skifertaket. Foto: Ole Tvete Muriteigen (fra rapport)

I forbindelse med reparasjonsarbeidet ble det bygd ny grunnmur betongblokker som senere ble pusset og kalket. På grunn av at det var en bratt skråning der huset ble plassert, ble huset satt på en høy mur mellom fylkesveien og gårdsveien. Det var kun laftekassa som ble flyttet til ny tomt ettersom smiedelen av huset skulle forlenges. Det var for øvrig i dårlig forfatning. Statens Vegvesen satte krav om at bygningen ikke skulle ha vinduer mot fylkesveien, og ble huset satt opp i tråd med dette.  

Nytt bindingsverk, isolering og nye åser i smierommet, utskifting av råtne laftestokker, utbedring av skifertaket, oppmuring av ny esse og istandsetting av dører og vinduer er den korte oppsummeringen av hva som ble utført i tillegg til muring av ny grunnmur.   

Verkstedet er nå satt i stand og klar til bruk. Det inneholder det gamle verktøyet som ble brukt – både til smiing og snekkerarbeid. Ole Tvete Muriteigen sier dette i forbindelse med sin rapportering til Kulturminnefondet:

«Bygget var i realiteten ødelagt, og sto mer eller mindre nede i jorda på en delvis ødelagt grunnmur. Resultatet mener jeg ble bra. Bygget er sikret for fremtiden og det kan brukes i gårdsdriften i dag og framover – spesielt delen som er snekkerverksted.»