Den gamle mølla og sagbruket i Luster, som har blitt dokumentert av Norges fremste nasjonalromantiske malere, var i ferd med å forfalle. Da meldte Kjell Feigum seg til tjeneste.

Av Anne Mone Nordahl

Hva gjør egentlig at noen velger å bruke all ferie og fritid, i tillegg til masse penger, på å ta vare på en rekke bygninger fra 17- og 1800-tallet? Noe av svaret ligger omlag hundre meter bak den historiske Feigum-saga på sørsiden av Lustrafjorden. Der finner du nemlig barndomshjemmet til Kjell Feigum. Sagbruket var hans nærmeste nabo, og allerede i fireårsalderen stabbet han rundt og hjalp til med å bære bort overskuddsved.

– Jeg er veldig opptatt av at mine barn og barnebarn skal skjønne hvordan livet var tidligere. Skulle de ha en øks, måtte de smi den. Skulle de ha mel, måtte de så korn, høste og male. Det er ikke som i dag hvor man går på butikken og kjøper det man vil. Det er så lett for ungdom å tro at alt var like enkelt i gamle dager, sier Kjell.

Jeg er veldig opptatt av at mine barn og barnebarn skal skjønne hvordan livet var tidligere

Burde rives
Industrimiljøet på Feigum var omtrent et lite samfunn i seg selv. Den mektige Feigumfossen med 218 meter fritt fall, sørget for kraft som holdt vannhjulene på mølla og saga i gang. I tillegg var det en smie, en driftsbygning og et lite selvbergingsfjøs. Alt man trengte for å livberge seg ute i distriktet.

– Arvingene som solgte hadde taksert eiendommen, og der stod det at de fleste bygningene burde rives. De hadde ikke vært vedlikeholdt siden 1970-tallet. Jeg syntes det var for galt at så mye historie bare skulle forsvinne. Etterkommerne ønsket å selge stedet til noen som brant for plassen og ville sette det i stand. Men da muligheten kom, var jeg veldig i tvil.

– Hvorfor det?

– Vi var usikre på om vi orket. Det har vært vanvittig mye arbeid. Både for meg og kona mi, men også for barn og svigerbarn som har vært med å ta i et tak. Likevel var lysten min stor nok til å få med meg familien på prosjektet.

Bryggefest i regnvær

Bruket på Feigum er i dag tilnærmet identisk med bilder som er tatt av plassen på 1950-tallet da Kjell vokste opp. Han aner ikke hvor mange turistbilder som finnes av mølla og fossen, som har skapt begeistring i flere hundre år. Maleren Hans Gude er en av mange som har hatt Feigumfossen som motiv.

Det er en utrolig fin plass, og det er fantastisk kjekt å se at det har kommet i stand igje

– Det er en utrolig fin plass, og det er fantastisk kjekt å se at det har kommet i stand igjen. Interessen rundt prosessen har vært veldig bra. Barna mine inviterte til en åpningsfest på Facebook da vi var ferdige med brygga. I et forferdelig regnvær kom det 115 stykker. Det hadde jeg ikke trodd!

Artikkelen er fra Kulturminnefondets 15-årsjubileumsbok
«Fornemmelse av fortida – fordel for framtida».