Fjøset ved setermeieriet i Rausjødalen i Tolga i Innlandet holdt på å falle sammen. – Nå er det blitt et praktbygg, sier Arve Bjørnstad.

Av Harald Vingelsgaard.

Han står på setervollen og prater entusiastisk om det svært spesielle meieriet som ble bygget i 1856.

Arve Bjørnstad går foran seterfjøset.

– Rausjødalen setermeieri er TINES opphavssted. Det var her det norske meierieventyret startet, sier han.

Bjørnstad eier både setermeieriet, det nyoppussede fjøset og de 12 andre bygningene som tilhører setervollen. Han er også medeier i nærmere tretti tusen – 30 000 – mål med fjell i denne delen av Norge.

Her er setermerierianlegget med seterfjøset i Rausjødalen.

– Hvorfor har du satt i stand det gamle fjøset?

– Det var så dårlig, at vi måtte støtte opp taket for at det ikke skulle falle sammen om vinteren. Setermeieriet har besøk av over tusen personer hver sommer. Nå kan grupper på opptil 50 personer samles i seterfjøset, når det er for dårlig vær til å være ute. Før var det ikke plass til alle i samme rom i setermeieriet. Fjøset brukes også til alt fra bursdager til konserter, sier han.

Seterfjøset da det holdt på å falle sammen. (Foto: privat)

Seterfjøset var i så dårlig stand, at det måtte demonteres ned til grunnmuren. Fjøset er bygd opp igjen i samme størrelse med noen av de originale materialene, og bygningsdelene, det vil si alt som kunne brukes om igjen.

-Vi har bevart gavlveggene. Og de beste bordene på ytterkledningen ble montert tilbake på fasaden mot setermeieriet.

Kledningen på de tre andre veggene ser også gamle ut, men det er materialer som har ligget i sola noen år, slik at de er blitt grå.

En del av de gamle bordene på utsiden av bygget.

Bjørnstad har hugd trær, både gran og furu, i egen skog. Disse trærne har han brukt til å lage materialer til seterfjøset, gran til reisverket og furu til panelen utvendig. Innvendig er nesten alt nytt.

Rausjødalen setermeieri ble bygd i 1856 for å lage sveitserost til det kresne publikum i Christiania, står det i boka «Rausjødalen setermeieri» som Arve Bjørnstad har laget. Sveitserosten var godt betalt, men svært vanskelig å lage. Flere uheldige omstendigheter førte til at meierieventyret varte i bare to år.

Rausjødalsosten er gjenskapt etter gammel oppskrift.

Pakningen med Rausjødalsosten som er gjenskapt.

«Rausjødalsost er en mild og smakfull, lagret ost. Osten ystes håndverksmessig på Galåvolden Gård, med mjølk fra egne kyr. Som i den originale oppskriften fra 1856, brukes safran. Det eksklusive krydderet gir osten smakspreg og en fin og delikat farge», står det i reklamen på ostepakningen.

Kulturminnefondet ga 207.000 kroner i tilskudd til å sette i stand det gamle seterfjøset. Tilskuddet ble gitt til utskifting og forsterkning av takkonstruksjon og reisverk, reparasjon av råteskadet panel, istandsetting av vinduer, legging av nytt gulv samt taktekking med torv.

Det ble forutsatt bruk av samme type materialer og teknikker som opprinnelig er brukt, og mest mulig bruk av originale bygningsdeler.

Jeg er veldig godt fornøyd med at jeg fikk støtte fra Kulturminnefondet, sier Bjørnstad.

Kulturminnefondet fastslår at Rausjødalen setermeieri har stor betydning som kulturminne. Meieriet ligger innenfor Circumferensen – det vil si Røros Kobberverks opprinnelige privilegieområde fra 1646.

Det var det første andelsmeieriet nord for Alpene. Nå formidler det meierihistorie en måned om sommeren. Og det et er åpent for alle, blir det lagt vekt på i tilsagnsbrevet til Kulturminnefondet.

Drivkraften vår for å ta vare på bygningene i Rausjødalen, er at vi synes det er svært viktig  å fortelle om historien til setermeieriet. Det kan vi nå gjøre i det gamle fjøset, sier Bjørnstad.