Her kan alt spores og leses

Tekst: Terje Hansteen

Foto: Terje Hansteen/Rotnes Bruk

 For Margret Lie Wessel og Andreas Wessel har det blitt et livslangt prosjekt å utvikle og ta vare på Rotnes Bruk i Nittedal, et bruk med historie helt tilbake til 800 – tallet f.Kr. Men de har aldri angret på at de satte i gang.

-Det har hele tiden handlet om finne ny bruk til bygningene slik at vi kan ta vare på dem. Vi ønsker at det skal se ut som det har gjort, selv om virksomheten inni endres, sier ekteparet Wessel som kom fra Lier utenfor Drammen til Rotnes Bruk i 1986 for å hjelpe en grandonkel. Siden har de blitt der. Begge er medlemmer av Fortidsminneforeningen. Hun er styreleder i Nittedal og Hakadal lokallag.

Prosjektene har stått i kø siden de kom til Rotnes Bruk, og familien har måttet ta ett og ett prosjekt av gangen. I alt er det 23 hus på gården, i tillegg kommer 2200 mål med skog og 180 mål med jord som skal skjøttes.

– Vi prøver å gjøre så få endringer som mulig med bygningene, og bevare byggene utvendig best mulig. Alt må ikke endres, for bygningene skal fortelle en historie som skal være med hele veien, sier Anderas Wessel. Tankene kan lett fly når man ser et pastorale av Rotnes.

– Mye har blitt gjort i løpet av de 37 årene vi har bodd på Rotnes Bruk, men vi blir aldri ferdige, det vil hele tiden dukke opp nye ting. Det er et kontinuerlig vedlikehold, parallelt med nye muligheter til å utvikle gården. Vi trenger mange bein å stå på, og det er bygningsmassen vi først og fremst lever av, i tillegg til jord og skog, sier Margret Lie Wessel. På gården er det stall med 10 hester i låven, og kattepensjonat. En besetning med 18 gammelnorsk spælsau går på kulturbeite i skogkanten.  Det gamle grisehuset er bygd om til selskapslokaler, og leies ut til bryllup, konfirmasjoner, jubileer og kursvirksomhet. I tillegg er det et gammelt industrianlegg ved Rotnesfossen, som tidligere bestod av frørenseri, husmannsplassen Tittut, møllekontoret med møllemesterbolig, selve mølla, kornmagasinet og et lite kraftverk.

Mølleparken

– Det har vært et stort løft å sette i stand de gamle bygningene i Mølleparken. Dette gamle industrianlegget er utviklet til å bli en liten næringspark som i dag huser cirka 20 ulike leietagere, som for eksempel renseri, frisør, hundefrisør, arkitekt, regnskapskontor, busselskap, data og designkontor. Det har vært en utfordring å fylle de gamle næringslokalene med ny bruk, flere av rommene har ikke den standarden mange forventer, og det er veldig kostbart å oppgradere. De mest ukurante lokalene har vi fylt med minilager. Nittedal Minilager har blitt en viktig del av driften, forteller Andreas Wessel.

Vannkraft har alltid vært sentralt for gårdens drift. Den gamle gråsteinsdammen ble bygget i 1881 og det første kraftverket ble bygget i 1906 i forbindelse med ny mølle. Kraftverket forsynte mølla, saga og gårdsbruket med strøm. I 1940 ble kraftstasjonen flyttet ned til den nedre fossen.

– Det ble solgt ut av gården i 1977, men da kraftverket havarerte i 1987, kjøpte vi det tilbake. Ved hjelp av dyktige pensjonister klarte vi å sette kraftverket i stand. Siden den tid har vi produsert strøm fra eget kraftverk. Noe brukes på gården, men mesteparten leveres ut på nettet og det er nok til å forsyne om lag 60 husstander med strøm. I 2020 bygde vi et stort flisfyringsanlegg med solceller på taket, slik at vi kan varme opp hele gården. Det er en allsidig bygningsmasse på gården, vi leier ut seks boliger som tidligere var husmannsplasser, møllemesterbolig og sidebygningen til hovedbygget hvor vi bor.

Stort restaureringsarbeid

– Min grandonkel Hans With gjorde et omfattende restaureringsarbeid av tunet, hagen og alle bygningene på gården. Mitt første prosjekt da vi kom hit, var låvetaket. Det er på rundt 1200 kvadratmeter og med 19 000 enkeltkrum teglstein som måtte tas av og legges på igjen.

Låvetaket har 19 000 slike enkeltkrum teglstein.

Hans With lærte oss mye om respekt for byggeskikk, håndverk og materialbruk. Etter hvert har alle de 23 bygningene på gården blitt restaurert, alle takene har blitt lagt om, og vi prøver å vedlikeholde vinduene hvert tiende år, male og kitte dem. Hovedhuset fra 1753 ble totalrestaurert i Hans Withs levetid. Da han tok over, var det hussopp og mye råte. Vi har fortsatt det arbeidet han startet. I 2002 stod grisehuset for tur, vi prøvde oss på rideskole først, men det var ikke noe for oss. Så ønsket vi å lage selskapslokaler og det har det blitt. Vi hadde en allsidig og dyktig håndverker på gården som kunne alt fra muring av peiser til snekring og maling. Men sporene etter griser og hester finner du fremdeles i murveggene, sier Andreas Wessel.

Det tidligere grisehuset huser nå selskapslokaler.

Nærkontorer

– Smia fra 1757 har vi også restaurert. Det var mye råte, den var sklidd av gråsteinsmuren, essen var ramlet ned og flere av vinduene var knust. Vi søkte SMIL- midler i landbruket, og mottok støtte. Vi fikk tak i en dyktig håndverker som byttet ut tømmeret, mens vi selv fikk rettet opp gråsteinsmuren, la om taket og murte opp igjen essa. Nå planlegges et smikurs, og smiehagen benyttes til brylluper, forteller Andreas Wessel. Flere nye prosjekter er på gang. Stabburet har fått nytt tak og er isolert. Sønnen Mathias ønsker å søke om å sette det i stand til overnatting i forbindelse med selskapslokalet. Til våren står Kornmagasinet for tur, en bygning som er lett synlig fra riksvei 4. På hele sørveggen skal kledningen tas av og lektes ut. Råte skal fjernes og gamle bord, skrapes og males, og det som er av dårlig kledning på bygningen må byttes ut. Magasinet er på 150 m2 og fire etasjer. I deler av denne ønsker familien å skape nærkontorer for de som ellers reiser til byen, i første omgang med plass til inntil tyve personer. Hvis dette går bra, kan det utvides med flere plasser.

På Rotnes har det vært omfattende murarbeider.

Bygninger forteller historie

– Hva har vært viktig for dere når dere har tenkt restaurering?

– Vi prøver å gjøre så få endringer som mulig med bygningene, og bevare byggene utvending best mulig.  Alt må ikke endres, for bygningene skal fortelle en historie som skal være med hele veien. Vi flytter for eksempel ikke på bæreveggene. Vårt ønske er at det skal se ut som det har gjort, selv om vi skaper ny virksomhet inne i bygget. Det handler om å ta vare på bygningene, kaste minst mulig, bytte ut minst mulig, og dersom man må, skifte ut likt med likt. Vi bruker linoljemaling og komposisjonsmaling som er miljøvennlige og pustende malingstyper. Målet vårt er også at alle bygningene må klare å betale sitt eget vedlikehold. Vi har i løpet av 25 år hatt to ulike håndverkere ansatt, og vi prøver å utføre de fleste istandsettingsprosjektene selv, da har vi full kontroll på materialer og kvalitet på håndverket, sier Andreas Wessel og legger til.

– Det unike med Rotnes Buk er helheten. Hele det gamle bruket med industri ved elven, gårdsbruket med alle bygningene, jord og skog og husmannsplassene er intakt som for 200 år siden. Alt kan spores og leses og er godt tatt vare på.

De sentrale delene av eiendommen med alle disse elementene er lagt inn i en hensynssone C – bevaring slik at det forhåpentligvis ikke blir ødelagt i fremtiden, men det krever bevisste eiere.

Hvert tiende år må alle vinduene på gården males og kittes. Her er neste generasjon i sving.

Kjærkommen støtte

-Dere har fått støtte fra Kulturminnefondet til restaurering. Hva har det betydd for dere?

– Det har vært kjempeviktig. Vi fikk for eksempel støtte til restaurering av den gamle hovedadkomsten til gården og muren. Hadde vi ikke fått den støtten, hadde det blitt tungt.  I 2018 fikk vi også støtte til låvetaket, og i 2021 til   sørveggen på Kornmagasinet. Vi har også fått midler fra Innovasjon Norge til å få i stand selskapslokalene i grisehuset og vi har fått SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap) i flere omganger til gjerding og stell av kulturlandskapet, til restaurering av smia og til utgraving og inngjerding av den gamle branndammen ved smia. Akershus fylkeskommune har også støttet oss med noe midler til istandsetting av de gamle vinduene fra 1753 på sørveggen i hovedbygningen og til restaurering av den gamle gråsteinsdammen i elven. Men alle prosjektene krever stor egeninnsats og egenkapital, da er det viktig å være aktivt med i prosessene, sier Andreas Wessel.

Flere anerkjennelser

Hans With fikk i 1979 arkitekturvernprisen for sin omsorg for hovedhuset. I 2011 ble Rotnes Bruk nominert til en nasjonal bygdeutviklingspris og i 2004 fikk gården Olavsrosa fra Norsk Kulturarv.

-Det har vært hyggelig å få slike anerkjennelser som er en bekreftelse på at vi gjør noe riktig. Vi har fortsatt mange prosjekter i hodene våre, for eksempel landskapshagen som er et evig prosjekt. Prosjektene har vært en glede og en utfordring hele veien. Jobben er vår lidenskap og det har blitt et livsprosjekt å kunne overlate gården i bedre stand til neste generasjon. Nå er det også snart på tide at vi slipper de til. Det er sønnen vår Mathias som nå er daglig leder for Rotnes Bruk Drift AS. Mens den andre sønnen vår Andreas, driver Tanum Gård  i Bærum, sier Margret Lie Wessel.

Stabburet skal bli et sted for overnatting for gjester som bruker selskapslokalene.

• Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider
• Søk om støtte i vårt elektroniske søknadssenter