Bilder
Google

Tollboden

Prosjektet har fått tilsagn på 800.000 kroner til innvendig rehabilitering.

Tollboden i Skippergata 1B ble bygget på siste halvdel av 1600-tallet og brukt som tollbod for Kristiansund fram til omtrent 1740. Tollboden står sammen med flere bevarte brygger, men er det eneste bevarte bygget der brygge og bolig var i samme hus. Bydelen med bryggene er av stor historisk verdi i Kristiansund, ettersom den ble minst utsatt for brann under krigen.

I 2010 åpnet første etasje for publikum, med et fortellerrom med innsamlete gjenstander og historiske fotografier fra Nordmøre. Både skoleklasser og grupper av interesserte kan her lære mer om blant annet byggets og tollvesenets historie.

Sted

Web

Kystkultur

Kystkultur

Tollboden - viktig i Kristiansunds kulturbelte

Tollboden står for tur til å bli ferdig restaurert i Kristiansund, i serien av brygger som reddes i det som er blitt byens kulturbelte. Utviklingsprosjektet Tollboden i Skippergata blir holdt oppe av tre pilarer; kultur, bevaring, næring.

Av Helge Hegerberg

Tollboden, fra ca. 1660-tallet, er det eneste bevarte bygget der brygge og bolig var i samme hus, og har stor antikvarisk interesse. Det er byens eldste hus i daglig bruk, og er nabohuset til Dødeladen Café, Kjønnøybrygga og Tahitibrygga.

-Prosjektet Tollboden er stort. Vi tar det i etapper, sier Bjørn Michelsen, som holder i trådene med søknader og økonomi knyttet til Tollbodenbygningen AS.

Dugnad for kulturstedet
Michelsen har vært med siden starten i 1999 da musikeren Frode Alnæs inviterte til vekkelsesmøte i Skippergata 1, Dødeladen, for å treffe frivilligheten i folket og næringslivet til å ta en dugnad for et kultursted i en bydel som var i ferd med å dø ut.

Frode Alnæs startet bølgen med å bygge et kultursted ved havet. (Foto: Helge Hegerberg)

Frode Alnæs startet bølgen med å bygge et kultursted ved havet. (Foto: Helge Hegerberg)

Hvordan var ditt første møte med brygge-prosjektene?

-Jeg hadde ikke besøkt Innlandet på 30 år. Jeg tok sundbåten over havna, og kom til en død bydel. Det var mørkt i bryggene og alt var nedslitt. Det luktet råte og det var forfall. Vi var 20 stykker som hørte på ideene til Frode Alnæs. Han fanget oss med sin tale om å skape nytt liv i historiske bygninger, og han fikk med ressurspersoner, sier han.

Prosjektet Tollboden er stort

I dag er Bjørn Michelsen største aksjonær, daglig leder og styreleder i både Tollboden og Dødeladen. Målsettingen er å være institusjonell eier og fremme kulturnæring.

70 frivillige deltok på det meste i dugnadsbølgen i oppstarten, og Ole Gunnar Solskjær meldte seg på i spann med Frode Alnæs. Solskjær er fortsatt medeier i både Tollboden og Dødeladen. Øya Innlandet kalles «Tahiti» på folkemunne. Tahiti-festivalen vokste frem under bølgen med bevaring.

Store navn havnet på plakaten. Den lokale sparebanken ville være med i Dødeladen/Tollboden, og direktør Knut Ødegård trengte et fotavtrykk fra klippfiskbyen da han ledet lokalbanken inn i Sparebank 1-alliansen. Etterfølger Odd Einar Folland har fortsatt bankens engasjement, og har i tillegg investert og restaurert klippfiskkongen Nicolay Knudtzons fritidseiendom «Birkelunden» for flere titalls millioner.

70 frivillige deltok på det meste i dugnadsbølgen i oppstarten

Kulturarrangementer som perler på en snor
Ideene utløste tilskudd og støtte fra banker, kulturrådet, kommunen, fylket og Rieber-konsernet. Kjønnøybrygga og Tahitibrygga ble også utviklet av andre eiere. Et belte av kulturhus i gamle brygger var dannet. Kulturlivet blomstret. Da Dødeladen café åpnet i 2000, sendte TV2 direkte.

Ut av Dødeladen café poppet det opp prosjekter; Tahiti-festivalen med stor utescene, klubbhus for bandet Dance With a Stranger, samfunnshus for innlendinger, konserter i loft-salen, Tahiti-konferansen, Festivalnett Nordmøre, forestillingen Syver sundbåt, tv-serien «Tahiti, ei øy i Norge», og her dukket ideen opp til den internasjonale fotofestivalen Nordic Light. Thon bygget hotell i Gundersen-brygga og det åpnet en tapasrestaurant og et kunstgalleri.

Den årlige Tahiti-festivalen trekker et stort publikum midt blant historiske brygger. (Foto: Helge Hegerberg)

Den årlige Tahiti-festivalen trekker et stort publikum midt blant historiske brygger. (Foto: Helge Hegerberg)

Rik historie og ny bruk
Kulturminnefondet støttet søknaden til Tollboden i 2017 med 800.000 kroner, som blir fase to i restaureringen, med fokus på bærende konstruksjoner og anvendelse av materialer av malmfuru bestilt hos Tømmervåg Sag. Tollboden er skatten i bryggemiljøet rundt sundbåtkaia. Det er pakkhus i vestenden, bolig i øst og boder i kjelleren.

Klippfiskens gullalder mellom 1830-1884 er også bryggenes storhetstid. Men Tollboden er 200 år eldre, og er knyttet til eksport av trelast til Nederland. Lille-Fosen (Kristiansund) fikk tollbod i 1634. Denne var sete for tollinnkreveren og oppbevaringssted for tollkisten. De eldste bryggene som har overlevd, stammer fra høykonjunkturen i tømmerhandel. Det som står igjen, er kjernen i Toldboden og Gamle fengselet, Fiskergata 7 (Svendsen, 2005).

Tollboden er skatten i bryggemiljøet rundt sundbåtkaia

I Toldboden er det kun underetasjen, «Fortellerrommet», som foreløpig er tatt i bruk. Her foregår det historieformidling av museet, og det er lokaler for næringslivet som leietakere eller de brukes under Tahiti-festivalen. Bevaring og fornyelse er tidkrevende, kanskje er bygningskroppen i orden rundt 2020. Det er i hvert fall målet.

Kulturminnefondet har hittil bidratt med 4,3 millioner kroner til bygningsvern i Kristiansund, der det aller meste er gått til bryggene. Kulturminnefondet oppleves av aktørene som løsningsorientert for å finne frem til bruk og nytte. Bygningsvernet regnes som strengt pietistisk med nesten kompromissløse krav til opprinnelse.

Mange tapte skatter
Branner og rivningsvedtak er hovedårsakene til tapet av mange historiske skatter. Ut av branntragedier er det vokst opp en bevissthet lokalt om å redde mest mulig av det som ennå finnes av bryggemiljø.

Det er i dag 35 brygger i sjøfartsbyen hvor av 26 av disse ligger inne i det sentrale havnebassenget, eller langs de tre sundene som fører inn til indre havn. Av disse finnes det fortsatt 11 brygger som er en del av det eldre verneverdige bygningsmiljøet på Innlandet, ni brygger ligger i Vågen med det etablerte kystkulturmiljøet og de øvrige ligger mer spredt eller står utenfor det sentrale havneområdet.

Kulturminnefondet oppleves av aktørene som løsningsorientert for å finne frem til bruk og nytte

Svært mange pakkhus og brygger gikk opp i brann under den dramatiske bombingen i 1940. Store deler av byen ble fullstendig utslettet da mer enn 800 bygninger gikk tapt. Bryggemiljøer overlevde på Innlandet, Omlandet og langs de tre seilingsledene inn til byen.

Bryggene har byggeår fra 1600-tallet til 1900-tallet, og mye av det som ennå står intakt, er fra det ekspansive 1800-tallet. Funksjonen er knyttet til fiskeindustri, lager for utførsel og eksport av råfisk, tørking, emballering og lagring av salt. Andre brygger er blitt brukt til de tradisjonelle håndverksfagene som en del av skipsverft og industri.

Galeas «Anne Margrethe» lener seg til Toldboden. (Foto: Helge Hegerberg)

Galeas «Anne Margrethe» lener seg til Toldboden. (Foto: Helge Hegerberg)

Høy nasjonal verneverdi
I byggeskikk og arkitekturhistoriske typer kan vi plassere bryggene i to grupper, svalgangsbrygger og reisverksbrygger. Svalgang har røtter tilbake til middelalderen med oppdelt planløsning med laftede boder omgitt av svalgang av stavline på en eller flere sider. Reisverksbrygger har en åpen planløsning, stort sett uten skillevegger, med stolper eller staver plassert i mønster. Bærekonstruksjonen er i reisverk, enten i stav eller bindingsverk.

Av typedannelser er det et mangfold av plasseringer mot sjølinjen. Noen ligger i tun-dannelser, og det er enkeltbrygger med stort særpreg. Mangfoldet og aldersmessig spredning gjør at bryggene i Kristiansund har høy nasjonal verneverdi.

Tollboden har stor kulturminnefaglig interesse og høy historisk verdi

I 1987 laget konservator Karl Ragnar Gjertsen et første utkast til en verneplan for bryggene i Kristiansunds havnebasseng. Han skriver: «Bryggene hadde en dominerende plass i bybildet, og byen var bygd for å sees fra sjøen. Bryggemotivet med de store gavlene mot sjøen, er også karakteristisk for det nye Kristiansund. Motivet ble gjentatt i gjenreisningsarkitekturen.»

Etter den store bryggebrannen i Lofotkompaniet i 2001, ble det laget en database over gamle brygger, og det startet et utredningsprogram med en bryggeplan. Alle gode krefter deltok i prosessen med å dokumentere, bevare, legge planer om sikring og finne frem til en ønsket bruk.  Kulturminnefondet ser bryggenes verdi og støtter opp.

Toldboden, Skippergata 1 b, er Innlandets eneste bevarte brygge med tømret kjerne og sval og stavverk, brygge og bolig under samme tak. Den har derfor stor kulturminnefaglig interesse og høy historisk verdi.

 

Artikkelen er fra Kulturminnefondets 15-årsjubileumsbok
«Fornemmelse av fortida – fordel for framtida».


X

Del dette med en venn