En aviskiosk fra 1924 er tilbake i Tromsø sentrum etter over 40 år uten bruk. Med støtte fra Kulturminnefondet er bygningen satt i stand og skal tas i bruk som del av et levende kulturmiljø.
Et klassisistisk kulturminne har fått nytt liv etter over 40 år i forfall. En av byens eldste kiosker har igjen fått sin plass i Tromsøs bybilde.
Et kulturminne som overrasket mange
Kiosken ble opprinnelig reist for Jenny Nilsen, i krysset mellom Vestregata og Fredrik Langnesgata, rett nedenfor Latinskolen. Etter en omregulering på 1960-tallet ble den flyttet og forsvant ut av bybildet. Senere dukket den opp i skogkanten ved en garasje, glemt og ubrukt siden 1974. I en periode fungerte den som klubbhus for Langnesbakken fotballklubb.
At denne kiosken fortsatt eksisterer har overrasket og begeistret mange, ikke minst kulturminneansatte i Tromsø kommune, opplyser Jos Kögeler i søknaden til Kulturminnefondet.
Klassisistisk arkitektur med lokal signatur
Bygningen er tegnet av Peter Arnet Amundsen, en av byens mest innflytelsesrike arkitekter på 1900-tallet. Han sto bak syv kiosker i Tromsø på 1920-tallet, hvorav kun tre er bevart. Kiosken har høy arkitektonisk, kunstnerisk og samfunnshistorisk verdi, og representerer en tid da få trebygninger ble oppført til annet enn boligformål.
Identisk kiosk tegnet av Amundsen i 1928
Kiosken i Tromsø, 1947.
Fra forfall til ny bruk
Bygningen hadde stått uten vedlikehold siden 1974. Den var ulåst, fylt med søppel og var plassert direkte på bakken, uten fundament. Bunnsviller, panel og gulv var råtne, og store deler av taktekket manglet. Likevel var konstruksjonen overraskende intakt, og mange originale elementer, inkludert vindusglass og dør, var bevart. I 2016 ble bygningen sikret med presenning.
Flyttet og gjenforent med miljø fra samme tid
Da tomten skulle utvikles, var det opprinnelig planlagt å rive kiosken. I stedet ble den reddet og flyttet til Petersborggata, med støtte og bistand fra Tromsø kommune. Her skal den blant annet brukes som hagestue til Agnesborg, et bolighus fra 1920, til aktiviteter i regi av velforeningen, salg av blomster og grønnsaker fra hagen og lokale produsenter, samt som grønt- og kulturminnekafé. Det planlegges også aktiviteter for barn og ungdom.
Omfattende istandsetting i flere faser
Arbeidet startet sommeren 2018 med utbedring av trekonstruksjon og bunnsviller. Høsten samme år ble det lagt nytt sinktak med spir, takrenner og beslag. Vinteren og våren ble brukt til å restaurere vinduer, dør og interiør, samt rekonstruere navneskiltet. Sommeren 2019 ble kiosken malt. Fargeanalysen ble utsatt på grunn av pandemien, men malingslagene ble likevel kartlagt underveis i arbeidet.
Gjennomført med høy grad av autentisitet
Taksperrene var i god stand, men taktro måtte byttes. Pironene, som tidligere var kappet bort, ble rekonstruert etter gamle fotografier. Pilastre og tannlister ble restaurert, og manglende deler kopiert. Kiosken ble malt hvit med engelsk rød rundt vinduene, slik den fremstår på historiske bilder, støttet av fargefunn fra 1930-tallet. Tannlisten og takutstikk har også vært lyseblå i en periode. Videre analyse av malingslag er planlagt som grunnlag for eventuell tilbakeføring av tidligere fargeuttrykk.
Kulturminnefondets tilskudd
Kulturminnefondet har gitt inntil 52 000 kroner i tilskudd til:
– skifte ut råteskadde materialer
– sikre bygningen mot fukt fra bakken
– legge nytt sinktak med kopi av spir, takrenner og nedløp
– gjennomføre fargeanalyse og male innvendig og utvendig
– restaurere navneskiltet på utsalgssiden
Støttet også hovedbygningen på eiendommen
Kiosken står nå på samme eiendom som Agnesborg, et bolighus som tidligere har fått støtte fra Kulturminnefondet:
– Inntil 162 500 kroner til å fjerne stålplater på tak, tilbakeføre taktekking til lappheller, mure opp pipe og legge takrenner og beslag i sink
– Inntil 115 000 kroner til restaurering og tilbakeføring av 29 originale vinduer og to vinduer fra 1940-tallet, samt montering av optoglass
Et arkitektonisk smykke tilbake i bybildet
Kommunen har bidratt med faglig veiledning underveis i arbeidet. Kiosken er nå tilbake i et område med bebyggelse fra samme tid, og fremstår som et synlig kulturminne i Tromsø sentrum.
