Inngangsdør og seks sørvendte vinduer restaurert på Litjstuggu

På Gjesvål i Orkland kommune står en kårstue som lenge har hatt uklar vernestatus. Nå er det gjennomført tiltak for å hindre videre forfall i bygningen, som i flere tiår har vært brukt som lager.

Hovedhuset på Gjesvål ble fredet i 1923. Litjstuggu er en sidebygning til dette anlegget. Det forelå et fredningsvedtak for Litjstuggu fra 1939, men dette ble aldri tinglyst. En gjennomgang hos Riksantikvaren rundt 2010 avklarte at bygningen ikke regnes som fredet.

Selv uten formelt vern er Litjstuggu en viktig del av det historiske miljøet på gården. Bygningen er laftet i to etasjer, med stående panel og saltak tekket med skiferheller. Trappehuset ble bygd rundt 1950. Mye av interiøret er fortsatt bevart fra 1800-tallet, og Litjstuggu gir innblikk i hvordan kårstuer og tjenesteboliger ble brukt i Trøndelag.

Litjstuggu har hatt flere funksjoner. Den har vært brukt både som bolig for tjenere og leietakere, som kontor for Orkdal sag og høvleri, og som midlertidig bolig under restaurering av hovedhuset. Siden 1990 har bygningen i hovedsak vært brukt som lager.

Eierne ønsker å stanse videre forfall og ta vare på bygningen. På sikt vurderes det å bruke Litjstuggu som bolig, fritidsbolig eller til utleie. Det vil kreve mer omfattende arbeid, men tiltakene som nå er gjennomført bidrar til å sikre sørfasaden og hindre videre forfall.

I denne fasen er inngangsdør med portal og seks vinduer mot sør restaurert.

Kulturminnefondet gir tilskudd på inntil 125 000 kroner til restaurering av inngangsdør med portal og seks sørvendte vinduer. Tiltakene ble vurdert som nødvendige for å sikre sørfasaden mot videre forfall. Selv om Litjstuggu ikke er fredet, er den en viktig del av gårdsanlegget på Gjesvål og har bevart sitt opprinnelige uttrykk.