Hedevig tok over familiens jaktslott da hun var 20 år
På Toresplassen i Hole vokste Hedevig Catharina Astrup opp med både historie og ansvar tett på kroppen. Da hun var 20 år, søkte hun Kulturminnefondet om støtte til å ta vare på familiens gamle eiendom, som i dag omtales som et jaktslott. Søknaden kom etter oppfordring og støtte fra familien. Hedevig er sjette generasjon etter hoffjegermester Thomas Fearnley, som kjøpte Toresplassen på 1800-tallet. Nå, fire år senere, er det hun som bærer ansvaret som eier og skal forvalte arven videre.
Ungt eierskap med ansvar i arv
Toresplassen het opprinnelig Svartkiend, og var en finneboplass fra midten av 1600-tallet. Navnet Toresplassen stammer fra Tore Jørgensen, sønnesønn av den første brukeren, som overtok plassen kort tid etter 1723. På 1800-tallet ble eiendommen kjøpt av hoffjegermester Thomas Fearnley, og senere utviklet av familien til jaktslott og sveitserstil-tun.
I 1936 ble det reist en ny hovedbygning på stedet, tegnet av arkitekt Magnus Paulsson etter oppdrag fra skipsreder Thomas Fearnley, sønn av hoffjegermesteren. Den nye bygningen ble påbygget det gamle sveitserstil-huset, som senere ble revet.
En helhetlig eiendom med kulturhistorisk verdi
Når Hedevig og familien er på Toresplassen, bor de i hovedbygningen fra 1936, som står på en eldre grunnmur. Den eldste delen av det tidligere huset er fra 1850. Eiendommen omfatter hovedhus, flere driftsbygninger og 24 000 mål med skog og utmark. Den er helhetlig bevart, med hageanlegg og bygninger fra ulike perioder, hvorav én er SEFRAK-registrert.
Toresplassen var lenge en privat og skjermet eiendom, men i en kort periode tidlig på 2000-tallet ble hovedhuset også leid ut til selskaper. I dag brukes det som privat bolig. Hedevig ønsker å videreføre eierskapet i tråd med tidligere generasjoner, men med nye visjoner for bruk og formidling.
Akkurat nå har vi det travelt med å pusse litt opp og ivareta stedet. I samarbeid med familien og gårdens gode og trofaste ansatte, jobber jeg med å lage en fremtidig plan for eiendommen. Opplyser Hedevig i en e-post til Kulturminnefondet.
Lekkasje truet hovedbygningen
Høsten 2021 ble det oppdaget en lekkasje i den skiferbelagte terrassen utenfor hovedhuset. Regn og smeltevann trengte gjennom membranen og ned i vaskekjelleren. Fukt, vann og rust skapte fare for råteskader og skade på byggets elektriske anlegg. Hedevig søkte støtte fra Kulturminnefondet for å utbedre skadene.
Tiltaket ble vurdert som nødvendig for å stanse vanninnsiget og hindre ytterligere skade. Det ble lagt særlig vekt på bygningens arkitektoniske verdi, tegnet av Magnus Paulsson. Arbeidet innebar å rive terrassen, legge ny drenering og fundament, og tørke ut kjelleren.
Kulturminnefondets tilskudd
Kulturminnefondet ga inntil 150 000 kroner i tilskudd til prosjektet. Tilskuddet ble brukt til å bevare terrassens opprinnelige uttrykk og stanse lekkasjen. Arbeidet startet i august 2021 og ble ferdigstilt i oktober samme år, i tråd med fremdriftsplanen.
Det ble lagt vekt på å gjenbruke så mye som mulig av de opprinnelige belegningssteinene. Tiltaket bidro til å sikre konstruksjonen og bevare bygningens arkitektoniske verdi.
En ny generasjon på Toresplassen
Toresplassen skal bli både hjem og arbeidsplass for Hedevig. Hun ønsker å videreutvikle stedet med respekt for historien og det særpregede miljøet. Kulturarven på Toresplassen er rik, og Hedevig vil at den fortsatt skal være synlig og i aktiv bruk.
Hun ser mange muligheter for å gi eiendommen en tydelig rolle i samtiden, uten å miste det som gjør stedet unikt.









