Ukategorisert

Skal gjøre Skeievoll gamle skole beboelig igjen: – Målet er å skape liv og røre

Skeievoll skole er et kulturminne og verneverdig jugendbygg i Dovre kommune bygget i 1920. Det er et meget vakkert og synlig landemerke når man kjører forbi på E6 mot Dombås, Trondheim eller til vestlandet.  

Huset trenger sårt omsorg, restaurering og renovering. Kulturminnefondet er positive til at de nye eierne ønsker å istandsette huset, og gir 534 000 kroner i støtte. 

Vil skape liv og røre igjen

Skolen har vært både en barneskole og framhaldsskole. Det var også i bruk som samfunnshus utenom skoletid.  

Skolen ble nedlagt på 80-tallet. Siden 1993 har det vært i privat eie. 

Nye eiere, Karima og sønnen Daniel, kjøpte huset sommeren 2021. De har et stort ønske om å redde huset fra videre forfall og gjøre det beboelig igjen.  

– Vi gjør dette fordi det gir mening å ta vare på en så flott kulturarv, tjene huset og ære de som bygget dette praktbygget med sine egne hender og kraft, for så å kunne gi dette videre i en bedre stand til fremtidige arvetagerer, hvem enn de blir. 

Fremtidig bruk av huset er først og fremst til privat bruk i sin helhet, men dette huset er skapt for å deles, mener Karima og Daniel. 

– Mulighetene er mange. Målet er å få skapt liv og røre igjen i dette praktfulle jugendhuset, så det kan bli et levende miljø her igjen.

Stort potensiale 

Skolehuset er godt bevart når det gjelder detaljer i fasaden, og har et stort potensial for ny bruk.  

Direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet

Kulturminnefondet ser positivt på at søker ønsker å ta vare på skolebygningen og at den blir tatt i bruk. Det er et viktig bygg for Dovre kommune med sin beliggenhet langs E6 og som et godt bevart bygg i Jugendstil, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.  

Rik historie 

Det har inneholdt et rikt og aktivt liv med barn og unge, med pedellen boende med sine familier i loftsleiligheten i tredje etasje. Skolen ble driftet av Frida og Albert Guddal i over 40 år. Under andre verdenskrig var skolen okkupert og ble blant annet brukt til arbeidertjenesten for unge jenter og kvinner. 

Den siste pedellen var en kvinne og hun bodde i leiligheten med sine barn og hadde ansvar for hele skolen. 

– Tanken på at de bygde et så stort praktbygg med egne hender og kraft, gjør at man får jo lyst til å gjøre alt for å bevare det. Selv om det koster oss enormt med krefter, tårer, usikkerhet og fortvilelse, sier Karima. 

År 1936-1937: Frida og Albert Guddal, fjerde rad til venstre. Elevene gikk på skolen annenhver dag, så det var både barneskole og framhaldsskole.
Foto: Gudbrandsdalmusea

Dette skal 534 000 kroner fra Kulturminnefondet gå til:

Tilskudd gis til mugg- og soppsanering i hovedkjelleren og gjenoppbygging av etasjeskiller av to tidligere klasserom.