Bilder
Google

Skonnerten Solrik

Prosjektet har fått tilsagn på 500.000.

Skonnerten Solrik ble bygget på Brekneholmen verft i 1929 som fraktefartøy med rigg, og seilte sin første tur til Bømlo for å montere motor. Siden gikk hun i frakt langs norskekysten. I 1980 ble fartøyet solgt, og prosessen med restaurering startet. I 1996 kjøpte Foreningen SS Solrik, og har siden drevet båten som et kombinert skoleskip for ungdomsskoleelever og kunnskapsformidling og hygge for turister.

Sted

Web

Båt og fartøy

Båt og fartøy

Grimstads hvite svane

Nyrestaurert og flott seiler Grimstads hvite svane igjen i den vakre Sørlandsskjærgården, men det kunne fort endt annerledes. Skonnerten Solrik trengte nemlig omfattende restaurering og stiftelsen som eier skuta måtte reise nærmere tre millioner kroner for å redde byens stolthet.

Av Rune Nylund Larsen

Da skonnerten S/S Solrik gikk av stabelen ved Brekneholmen verft på Lista i 1929 ble hun betegnet som et usedvanlig velskapt fartøy med fin linjeføring. Oskar Hansen, som var skutas første eier stod også for konstruksjonstegningene. Hansen hadde seilt i amerikansk kystfart og den amerikanske påvirkningen preger skuta med kraftig spring og en ekstravagant klipperbaug man sjeldent ser på norske fartøy av denne størrelsen.

Solrik ble betegnet som et usedvanlig velskapt fartøy med fin linjeføring

Solrik ble bygget som siste generasjon fraktefartøy av tre i Norge og skuta ble rigget som galeas og utrustet med motor fra Wickmannfabrikken på Bømlo før hun ble satt inn i fraktefart på norskekysten. For det meste gikk hun i trelasthandel mellom Østlandet og Rogaland, men etter nærmere 50 års tjeneste ble skuta pensjonert. Solrik forble på vestlandet som fritidsfartøy og den nye eieren redusert seilføring til dagens skonnertrigg.

Grimstads hvite svane
På 1990-tallet jobbet en gruppe ildsjeler i Grimstad for at den tradisjonsrike sjøfartsbyen skulle få sin egen seilskute, og da Solrik kom opp for salg i 1996 ble drømmen realisert. Foreningen Solrik ble dannet og skuta ble hentet fra Karmøy til Sørlandet. Foreningens mål var å drive skonnerten som skoleskip for ungdomskoleelever og som charterbåt med turister i sommersesongen. Ben Brynhildsen ble hyret inn som skipper og en storstilt dugnadsinnsats ble satt i gang for å få skuta ”ship shape”.

Valget av skipper skulle vise seg å være et lykketreff

Skipper på SS Solrik, Ben Brynhildsen. (Foto: Linda C. Herud/Kulturminnefondet)

Skipper Ben Brynhildsen.

Valget av skipper skulle vise seg å være et lykketreff og Brynhildsens unike evner som kulturformidler og pedagog gjorde fort Solrik til en viktig maritim institusjon i Grimstad. Ben som i dag regnes som en nestor i seilskutemiljøet har fortsatt kommandoen på Grimstads hvite Svane, og i løpet av 20 år er det ikke få ungdommer og turister han har gitt en innføring i sjømannsyrket på Solrik. Den 67 fot store skonnerten fungerer vekselvis som klasserom og charterbåt og seiler med alt fra barnehager til pensjonistforeninger. Fra dekket på skonnerten får medseilere og passasjerer lære om praktisk sjømannskap og om landsdelens maritime kulturarv.

Fra sin sentrale plass i Grimstad havn tar venneforeningen seg godt av skuta gjennom hele året og sørger for nødvendig løpende vedlikehold, men av og til må gamle damer som Solrik gjennomgå mer omfattende restaurering.

Restaurering ved Risør Trebåtbyggeri
Kaptein Ben Brynhildsen og venneforeningen hadde forberedt seg for at Solrik trengte en større restaurering, og i februar 2015 satte Solrik kurs for det tradisjonsrike trebåtbyggeriet på Moen i Risør. Solrik kom til verftet for å skifte forstevn og akterstevn og noen bordganger under vann, men ikke uventet ble det avdekket flere dårlige bordganger som måtte skiftes. Propellakslingen måtte også overhales på grunn av slitasje etter mange års drift og de totale kostnadene ble beregnet til 2,8 millioner kroner.

Moen trebåtbyggeri i Risør er også et av prosjektene som har fått støtte fra Kulturminnefondet. Her fikk Solrik utført omfattende restaureringsarbeider i 2015. (Foto: Rune Nylund Larsen)

Moen trebåtbyggeri i Risør er også et av prosjektene som har fått støtte fra Kulturminnefondet. Her fikk Solrik utført omfattende restaureringsarbeider i 2015. (Foto: Rune Nylund Larsen)

Foreningen satte i gang en storstilt innsamlingsaksjon for å redde skuta, men selv om engasjementet i lokalmiljøet var stort, skulle det først vise seg vanskelig å få inn de nødvendige midlene. Selv om ingen likte å snakke om det, måtte styret vurdere å selge Solrik dersom situasjonen ikke bedret seg, men det løsnet da Grimstad kommune tok ansvar og bidro med én million kroner. Med 500.000 kroner fra Kulturminnefondet, nesten 300.000 kroner fra UNI-stiftelsen og en velvillig bank i ryggen klarte venneforeningen å beholde skuta i Grimstad og arbeidet kunne ferdigstilles.

Foreningen satte i gang en storstilt innsamlingsaksjon for å redde skuta

28.april 2016 kunne skipper Ben Brynhildsen og dugnadsgjengen se Solrik ta vannet igjen etter et halvt år i båthuset på Moen. Dagen før var det stor fest i båthuset med Kulturminnefondet, ordfører, fylkeskommunen og foreningens styre tilstede. Det manglet ikke på lovord til båtbyggerne og dugnadsgjengen. Arbeidet var førsteklasses og flere fremhevet viktigheten av å bruke lokale verft for å beholde fagkunnskapen i Norge.

Restaurering av Solrik skapte ringvirkninger for fartøyvernet på Sørlandet. Moen trebåtbyggeri i Risør fikk oppdraget, og slik bevares både båt, båtbyggeriet og tradisjonshåndverket. (Foto: Rune Nylund Larsen)

Restaurering av Solrik skapte ringvirkninger for fartøyvernet på Sørlandet. Moen trebåtbyggeri i Risør fikk oppdraget, og slik bevares både båt, båtbyggeriet og tradisjonshåndverket. (Foto: Rune Nylund Larsen)

Fagkompetanse i fare
Ved tildelinger av offentlig støtte til flytende kulturmidler blir det ikke gitt føringer for hvor arbeidet skal utføres. Fartøyeier står fritt til å velge hvor man vil gå med båten og naturlig nok er pris en viktig faktor for eierne når verft eller båtbyggeri skal velges. Det resulterer i at store deler av midlene til fartøyvern blir brukt ved utenlandske verft og viktig kompetanse og arbeidsplasser står i fare for å forsvinne i Norge.

For å sikre båtbyggerkompetanse i Norge er det opprettet tre nasjonale fartøyvernsentre som får støtte fra Riksantikvaren for i vareta denne viktige kompetansen, men fartøyvernsentrene kan ikke betjene alle oppdragene alene. Det er derfor viktig at også de få gjenværende båtbyggermiljøene i landet har en oppdragsmengde som sikrer videre drift. For det tradisjonsrike trebåtbyggermiljøet i Risør var det en lykke at Solrik valgte å utføre restaureringen lokalt, men det var ingen selvfølge. Styret i Solrik var innstilt på å utføre arbeidet i Danmark, men på grunn av en svak norsk krone falt valget likevel på Risør Trebåtbyggeri. Med under en times reise mellom Grimstad og Risør kunne skipper Ben Brynhildsen og venneforeningens dugnadsgjeng utføre en betydelig egeninnsats og på den måte kutte kostnader.

For det tradisjonsrike trebåtbyggermiljøet i Risør var det en lykke at Solrik valgte å utføre restaureringen lokalt

I Solriks tilfelle ble det i tillegg rene kinderegg-effekten ved å bruke Risør Trebåtbyggeri. Kulturminnet Solrik ble godt ivaretatt, kompetanse og arbeidsplasser ble sikret og båthuset på Moen, som er et viktig teknisk-industrielt kulturminne i seg selv, fikk tilført aktivitet som ble formidlet gjennom Risør Kystkultursenter.

Kulturminnefondet har støttet tiltak på både Moen trebåtbyggeri og skonnerten Solrik, og har gjennom årene fulgt opp begge prosjektene. Her er direktør Simen Bjørgen (t.h.) på besøk i Risør for å se på arbeidet som gjøres med Solrik. (Foto: Rune Nylund Larsen)

Kulturminnefondet har støttet tiltak på både Moen trebåtbyggeri og skonnerten Solrik, og har gjennom årene fulgt opp begge prosjektene. Her er direktør Simen Bjørgen (t.h.) på besøk i Risør for å se på arbeidet som gjøres med Solrik. (Foto: Rune Nylund Larsen)

Kulturminnet Solrik
Solrik med sine amerikanske særtrekk representerer et spennende innslag i norsk båtbyggertradisjon, og om Solrik ikke ble restaurert etter antikvariske prinsipper på 1990-tallet, har den i høy grad bevart historiske tradisjoner ved å velge dekk, rigg og innredning etter amerikanske tegninger. Solrik er ved siden av ”Anna Rogde” (1868) den eneste bevarte klipperbygde treskute i Norge, og Jarle Bjørklund, som er tidligere konservator ved Norsk Maritimt Museum, mener derfor at skonnerten må regnes som et bevaringsverdig fartøy.

Solrik er ved siden av ”Anna Rogde” den eneste bevarte klipperbygde treskute i Norge

Bjørklund fikk støtte for sitt syn hos Norsk Forening for Fartøyvern da skonnerten Solrik ble tatt opp som medlem av foreningen i 2016. Samme år ble Solrik tildelt Kulturminnefondets plakett for godt bevaringsarbeid.

 

Artikkelen er fra Kulturminnefondets 15-årsjubileumsbok
«Fornemmelse av fortida – fordel for framtida».