Bilder
Google

Folkets Hus i Eydehavn

Folkets Hus Forening i Eydehavn har fått støtte fra Kulturminnefondet i tre omganger til restaurering av hele skifertaket på bygningen.

Huset ble innviet 5. desember 1926, og eies i dag av Eydehavn og Saltrød Arbeiderlag. De har et eget styre for Folkets Hus, og husbruken i dag er møter, kulturarrangementer og utleie.

Sted

Arendal kommune i Aust-Agder.

Web

Forsamlingshus

Forsamlingshus

Samlingssted for tro og tvil

Både predikanter og fagforeningsledere har stått på talerstolen her. Alle er velkommen i huset som ligger i hjertet av «bibelbeltet» på Sørlandet.

Tekst: Line Scheistrøen, LO-Aktuelt. Foto: Sissel M. Rasmussen, LO-Aktuelt.
LO-Aktuelt besøkte Folkets Hus i Eydehavn i juli 2015, og denne artikkelen er publisert i serien om betydningen av Folkets Hus rundt i Norge, med en rekke artikler fra flere steder.

 

–  Folkets Hus har alltid vært sentralt i det som skjer i Eydehavn. Her har vært fagforeningsmøter og partimøter, fest med dans inne og slåssing ute, og på søndager samlet de samme folkene seg til religiøse møter.

–  En person kunne gjerne være leder av fagforeningen og samtidig være forstander i bedehuset. Det har ikke vært noe motsetningsforhold mellom de to miljøene, forteller Jan Arild Andersen, pensjonert industriarbeider og mangeårig tillitsvalgt. Han er fortsatt engasjert i fagforeningen og Folkets Hus, lokalpolitikk og lokalhistorie.

Historien

Eydehavn var ett av flere nye industristeder som ble etablert etter 1900, hvor produksjonen var basert på elektrisitet. Utviklingen i bygda skøyt fart med etablering av Arendal Smelteverk og Det Norske Nitridaktieselskap, «Nitriden» på folkemunne. Initiativtaker var den kjente industrigründeren Sam Eyde fra Arendal.

– Allerede i 1913 ble det satt av penger i fond som var ment til bygging av et Folkets Hus

De nye bedriftene på Eydehavn ble «Amerika» for folk fra distriktene rundt som søkte arbeid. Arbeiderne fikk fast arbeid og rimelig leie i moderne arbeiderboliger, – en stor forbedring av levestandarden for mange som kom tilflyttende. Mange boliger står fortsatt.

I de beste årene var det totalt 900 faste arbeidere på de to industribedriftene. Nitriden ble lagt ned i 1975, mens smelteverket sysselsetter 55-60 personer i dag.

Lokalpatrioter

Tilbake til historien: Det sies at den nye industribygda markerte seg på nasjonalt nivå når det gjaldt oppbygging av sosialdemokrati og velferdsgoder.

– Lokalpatriotismen har alltid vært sterk i Eydehavn, forteller Andersen.

«I motsetning til en del andre samtidige industristeder, som Notodden, Rjukan og Tyssedal, var miljøet på Eydehavn mer solidarisk med lokalsamfunnet enn med den øvrige arbeiderbevegelsen. Ved innskrenkninger ved bedriftene prioriterte fagforeningene de som bodde innen bygda, og det var lite engasjement for å solidarisk støtte opp om landsomfattende streikeaksjoner», fortelles det i heftet «Eydehavn Museet», utgitt av Aust-Agder Kulturhistoriske senter.

I 1912 ble Elektrokjemisk Arbeiderforening dannet ved Nitriden. Året etter ble Eydehavn Arbeiderforening dannet ved Smelteverket. Varsling til foreningene ved oppsigelser, lønn og arbeidstid var viktige saker i starten.

«Utstillingsvindu»
Eydehavn Arbeiderparti ble stiftet 8. april 1916. I flere tiår styrte de alene i det som fra begynnelsen var Stokken kommune. I dag er Eydehavn en del av Arendal kommune.

– Lokalpatriotismen har alltid vært sterk i Eydehavn

Ved hjelp av skatteinngangen fra de to bedriftene ble Stokken kommune utviklet til et «utstillingsvindu» for sosialdemokratisk kommunestyring. Stokken bygde opp skole, gamlehjem, gunstige pensjons- og trygdeordninger, sykepleie, fri skoletannpleie, et godt veinett og fond i «arbeiderklassens interesser» i fremtiden. Tiltak mot arbeidsledighet var viktig i 1930-årene, og folk fikk nødsarbeid framfor bidrag.

Folkets Hus blir bygd

Arbeiderfamiliene hadde ofte losjerende, slik at det ble trangt om plassen. Så de søkte ut. På Eydehavn var det stor aktivitet i foreningslivet; i religiøse foreninger, innen idretten, sangkor, korps og revy, og politisk og sosial aktivitet på Folkets Hus.

– Allerede i 1913 ble det satt av penger i fond som var ment til bygging av et Folkets Hus, forteller Andersen. I desember 1926 ble huset innviet. Eiere var fagforeningene ved smelteverket, Nitriden og Ap.

I dag eies huset av Eydehavn og Saltrød Arbeiderpartilag. Det er en egen Folket Hus Forening som fortsatt har representanter fra fagforeningene.

Samler fortsatt folket

– Kommunen har et utrolig billig kulturhus i Folkets Hus her i Eydehavn, mener Andersen.

1.mai er en stor dag i Eydehavn, selv om det knapt er noe igjen av industrien bygda var tuftet på. Da tas den gamle bygdekinoen i bruk, det er stinn brakke med barn som ser film og hvis været tillater det så er det uteservering til voksne. I huset holdes fortsatt møter, et par ganger i uka er det trening og det inviteres også til «gode gammeldagse» dansefester.

Alltids noe…

Halvor Solli, styremedlem i Folkets Hus Foreningen og Ap-politiker, forteller at det var «mye å ta tak i» da de overtok for noen år siden. Det gamle huset må vedlikeholdes på riktig måte, men det krever penger.

– 1.mai er en stor dag i Eydehavn

– Vi har fått støtte til restaurering av taket fra Kulturminnefondet, Aust-Agder fylke, Stiftelsen UNI og Sparebanken Sør. Restaureringen av taket koster 2, 3 millioner kroner, forteller Solli.

Salg av deler av tomta har gitt noe økonomisk armslag, inntekter gir også utleie til anleggsarbeidene som bygger leiligheter på den solgte tomta. Det er også en utleieleilighet i huset. Foreningen eier noen bryggefester og håpet er å kunne etablere et bryggeanlegg.

–Tanken er å leie ut båtplasser og at det kan sikre huset inntekter. Det vil gjøre det enklere for dem som skal overta styringen av huset etter oss, sier Solli.