Baklandet Skydsstation

Gurli Riis Holmen og Olaf Holmen eier den eneste fredete bygården på Bakklandet i Trondheim, som huser den unike kafeen Baklandet Skydsstation. Gurli er vertinnen på det fredelige og idylliske stedet, sammen med 15 ansatte.

Sted

Bakklandet i Trondheim
Sør-Trøndelag

Web

Fredet hygge på Bakklandet

På Baklandet Skydsstation må du skru av lyden på mobilen, senke skuldrene og puste rolig.

Av Linda Cathrine Herud

-Man opplever ofte gamle hus med å gå forbi og kikke gjennom vinduer. Men her kan du gå inn, kikke deg rundt og bli henført tilbake i tid. Det er som å komme hjem, sier Gurli Riis Hagen, den blide vertinnen på Baklandet Skydsstation i Trondheim.

– Her kan du nyte freden, i det gamle huset er
det en helt spesiell atmosfære

Sammen med sin mann, Olaf Holmen, overtok hun kafeen i 2009, og hele gården i 2010. Da hadde det vært drevet kafé her siden 1997. At det var akkurat de som skulle ta over, var ganske tilfeldig. Gurli jobbet på jernbanekafeen, og da hun kom på jobb på bursdagen sin i 2008, lå det en lapp der. Der sto det: «Du kjenner ikke meg, men har du fem minutter til overs, så ring meg».

-Jeg ble nysgjerrig, og ringte. Mannen i andre enden sa han hadde en kafé på Bakklandet, og lurte på om jeg ville kjøpe den. Vi møttes to dager etter, og et halvt år senere var vi kaféeiere, sier Gurli.

Med til sammen 16 ansatte fordelt på 7,5 årsverk, har det blitt en viktig arbeidsplass. At National Geographic kåret stedet til årets beste kafé i 2012 fikk fart på publikum, og to av stillingene er en direkte årsak til dette.

– Det må da gå an å drive kafé i sånne omgivelser
som her på Bakklandet, tenkte vi.

Bygården sentralt beliggende på Bakklandet, er den eneste fredete gården i området, og har en lang historie. Den eldste delen på huset er fra 1791, og den bakerste delen er bygget rundt 1850.

-Vi vet at det var fire damer som bodde her og livnærte seg på å vaske, stryke og sy klær. Ellers har det vært tilhold for en møbelsnekker, hattemaker, og melkeutsalg i 90 år fra 1860, sier Olaf.

Om det har vært skysstasjon, er uklart, men det er dokumentasjon på at det også har vært transportforretning. Det kan man fortsatt se i takkonstruksjonen i portrommet, der det er høvlet ned for å få plass til en gammel Opel Blitz.

Å drive kafé og serveringssted i en fredet bygård kan være utfordrende, men eierne ser det positive i det, og har et godt samarbeid med vernemyndighetene.

-Vi jobber med det og ikke mot det, sier Olaf.

– Vi føler oss utrolig heldige som får lov til
å holde på på en plass som dette

Gurli og Olaf driver ikke bare kafé i den gamle bygården, i andre etasje er det innredet til bolig for paret.

-Å bo i nærheten er gull verdt, stemmer de begge i.

-Å drive kafé og bo på plassen samtidig, kan jeg godt råde andre til, for det er så kjekt. Du kan ta deg av gjestene litt ekstra, bare det å vise seg og si hei, gir veldig mye. Dessuten er det mye enklere å ta tak i ting med en gang, sier Gurli.

– Det er ganske eksklusivt å få være i størhuset

Da Gurli og Olaf overtok kafeen og gården, var det allerede sendt inn en søknad til Kulturminnefondet. Tilskuddet gikk til istandsetting av størhuset i bakgården, og de nye eierne gikk på med friskt mot.

-Det meste av støtten gikk til gjenreising av gråsteinsmurene. Det ble et veldig bra resultat, og håndverkerne fra Bakken& Magnussen har gjort en kjempebra jobb, sier Olaf.

Selv har han også bidratt i arbeidet, og setter pris på lærdommen han har tatt med seg om både vindusrestaurering og muring med kalk.

I dag er størhuset en integrert del av kafeen, og leies også ut til lukkede selskaper. Alt er ivaretatt som det var originalt, og selv om trappen er borte, er det tilrettelagt for at den kan reises igjen.

-For oss har støtten fra Kulturminnefondet betydd at vi har hatt mulighet til å få til størhuset som det står i dag. Det ble en stor sum til slutt, og vi måtte antakeligvis ha ventet enda lenger for å få tilbake et slikt rom i god forfatning. Og å ha fått tatt vare på historien til størhuset betyr mye, avslutter Olaf.

Del dette med en venn