Arkitektur og byggeskikk

Stegeverk som bæresystem

Frøysti, en bygning med stegeverk i uthusdelen. (Foto: Kulturminnefondet)

Frøysti, en bygning med stegeverk i uthusdelen. (Foto: Kulturminnefondet)

Stegeverk er et uvanlig bæresystem, og det er en konstruksjonsform som sjelden er omtalt i litteratur om bygningstyper og byggeskikk. I de siste åra har det vært arbeidet for å finne ut mer om dette bæresystemet, som man stort sett har funnet i de sydligste kommunene i Vest-Agder. Det er viktig å få registrert og dokumentert hus som er bygd på denne måten. 

Av Einar Engen og Helge Paulsen
Denne artikkelen sto på trykk i Fortidsvern, nr 3 i 2014

I eldre lokalhistoriske bøker og tidsskrifter finner vi stegeverk og stegeløer nevnt i blant annet Listaboka. Av annen litteratur kan det nevnes at det i Kvinesdal Historielags årbok for 2000, er en artikkel som beskriver byggingen av Betania, det eldste bedehuset i gamle Kvinesdal kommune. Her står det blant annet: «… Det ble bestemt at huset skulle oppføres i stegeverk, og ha en lengde på 30 fot, bredde på 22 fot og høyde på 10 fot…» Huset som stod ferdig i 1905, ble revet i 1949.

Prinsippskisse av grindverk. (Illustrasjon: Helge Paulsen)

Prinsippskisse av grindverk. (Illustrasjon: Helge Paulsen)

Prinsippskisse av stegeverk. Illustrasjon: Helge Paulsen

Prinsippskisse av stegeverk. (Illustrasjon: Helge Paulsen)

I Sirdal er begrepet stegeløer mye brukt. I forbindelse med tilskudd fra Sirdal kommune til utbedring av ei løe, ble denne benevnt som stegeløe. Videre har ei løe på Gården Li, som eies av Flekkefjord og Oplands turistforening, navnet Stegeløa.

Teknisk beskrivelse og utbredelse

Stegeverk er en form for et grindverk hvor den viktigste forskjellen er at stavleia, stavlægja, ligger rett oppå staven, og at en krokstokk binder stavleia sammen med beten. Som i grindverket er skråband avstivning mellom stavene med beten. Et annet viktig særtrekk er at man har brukt staver som har naturlig kløft. I denne ligger stavleia. Stavene er altså ikke hogd for å tilpasses stavleia. Innfesting av krokstokk og skråband er gjort med trenagler.

Avhengig av bygningenes størrelse, er det ofte ekstra åspar i tillegg til mønsås. Her ligger åsene på staver som går ned på beten. I de bygningene vi kjenner til er det ulike løsninger når det gjelder dette. Det er også forskjeller når det gjelder skråband og staver. Dette kan tilskrives materialtilgang og eiernes økonomi under byggearbeidene. Så langt er ingen av de registrerte stegeverkene aldersdatert.

I boka «Beresystem i eldre norske hus» utgitt i 2009, skriver forfatterne Jon Bojer Godal, Steinar Moldal, Trond Oalann og Embret Sandbakken at denne byggemåten har en del til felles med lignende hus i Sogn og i Romsdal. De sier videre at stegeverket finnes i østre deler av Rogaland og vestre deler av Vest-Agder. De skriver at bæresystemet kan være en overgangsform i forbindelse med omtekking av hus. Når det gjelder ordet stegeverk mener de at stege er et annet ord for stav. Det er derfor mulig at det i den omtalte prosjekteringen av Betania menes stavhus, som er en konstruksjonstype hvor stavene bærer takkonstruksjonen.

Bruk av forskjellige treslag og materialkvaliteter preger husene bygget i stegeverk. Foto: Kulturminnefondet

Bruk av forskjellige treslag og materialkvaliteter preger husene bygget i stegeverk. (Foto: Kulturminnefondet)

I de registrerte husa har alle staver med naturlig kløft og krokstokk. De fleste av stavene er i eik. Videre er det brukt både furu og bjørk i de øvrige konstruktive delene. Når det gjelder avsmalning og rettvokst virke, har man i de fleste bygningene sett bort fra dette. Flere av betene har svært høy pilhøyde og stavene står i flere tilfeller svært skrått. Et annet særtrekk er at det står ei ekstra rekke med staver utafor grindene på den ene langsida av husa.

Av de 6 dokumenterte stegeverkene er dette løer som inngår i større bygninger. Alle disse finnes på Lista. Noen av bygningene har våningshus, fjøs, uthus og høyløe i en om samme bygningskropp. Det kan også se ut som at flere av disse har spor som tyder på flytting eller gjenbruk. Det finnes noen enkeltstående løer i stegeverk i Sirdal.

Norsk kulturminnefond har ved en anledning gitt tilskudd til en kombinasjonsbygning hvor det er rester av stegeverk i løedelen. I en annen bygning like ved er stegeverket mer intakt. Dette huset, og andre bygninger med samme bæresystem, har fått støtte fra Vest-Agder fylkeskommune til istandsetting. Dette viser at man både fra regionalt og statlig hold prioriterer bygninger med denne sjeldne konstruksjonsformen.

Registreringsarbeid

Bestandsregistrering av bygningstyper for å få oversikt over hvor de ulike typene befinner seg og i hvilken tilstand de er i, har i liten grad blitt utført. Kulturminnefondet har sammen med Hedmark fylkeskommune registrert bestanden av bygningstypen Østerdalsstuer. Slike registreringer gir et godt utgangspunkt for forvaltning på ulike nivå. For Kulturminnefondets del vil oversikter over bygningstyper være et godt grunnlag når søknad om støtte skal behandles.

Artikkelforfatterne ønsker å komme i kontakt med håndverkere, huseiere eller andre som kjenner denne tekniske bygningsformen. Ta derfor kontakt med Helge Paulsen, Arendal, eller Einar Engen ved Kulturminnefondet, om du har informasjon om stegeverk.

Stegeverk er et uvanlig bæresystem, og det er en konstruksjonsform som sjelden er omtalt i litteratur om bygningstyper og byggeskikk. (Foto: Kulturminnefondet)

Stegeverk er et uvanlig bæresystem, og det er en konstruksjonsform som sjelden er omtalt i litteratur om bygningstyper og byggeskikk. (Foto: Kulturminnefondet)

 

X

Del dette med en venn