Nyheter

Befaringer og møter i Vadsø

Fra 12. til 14. januar inviterte Varanger Museum til befaring i Vadsø-området og et åpent møte om økonomiske tilskuddsmidler.

Fra Vadsø januar 2016

Fra Vadsø januar 2016

Turen bestod av møter med Varanger museum, befaringer i Vadsø-området og et åpent møte om hvordan man skulle få økonomisk støtte til verneverdige hus for eiere i Vadsø og omegn. Turen ga innblikk i den eldre byggeskikken i Vadsø, forskjellen mellom det gamle og nye Vadsø og forskjellen i sosial og kulturell tilhørighet. Turen til Vadsø var også viktig for å øke antall søknader fra området, og å styrke samarbeidet med eiere av verneverdige hus.

Deltakere

Varanger Museum
Frans-Arne Stylegar – Direktør ved Varanger Museum
Sigrid Skarstein – Seniorrådgiver/konservator ved Varanger Museum
Johnny Sommer – Håndverker/vaktmester ved Ruija Museum

Vardø Restored
Svein Harald Holmen – Prosjektleder for Vardø Restored

Finnmark Fylkeskommune
Synnøve Thingnæs – Plan- og kulturavdelinga
Marit Reiersen – Plan- kulturavdelinga

Norsk Kulturminnefond
Martin Hellebostad Skjønhaug, student NTNU
Einar Engen

Tirsdag 12. januar

Vårt første møte med byggeskikken i Vadsø var befaring på Tuomainengården. Gården ble opprettet som museum i 1971 og tilhører avdelingen ”Vadsø Museum – Ruija kvenmuseum”, en avdeling i Varanger museum. Gården fremstår som et autentisk kvensk Varangerhus bygd omkring 1850 av finske innvandrere hvor hus og fjøs er kombinert under samme tak. Anlegget er ligger i Ytrebyen, som også kalles Ytre Kvænby på grunn av den kvenske bosetningen. Dette var et av områdene som overlevde bombingen under andre verdenskrig. Kvenene kom til Norge fra Finland og Tornedalen i Sverige, hvor tilstrømmingen var spesielt stor i Vadsø-området på 1800-tallet. Tuomainengården er det eneste komplette gårdsanlegget etter den finske innvandringen i Ytrebyen i Vadsø.

Etter besøket på Tuomainengården gikk turen videre til Esbensengården, et gammelt anlegg som også tilhører samme avdeling. Våningshuset ble reist i perioden 1848-49 som en embetsmannsgård av handelsmannen Rasmus Galberg Esbensen. Anlegget består av hovedbygningen og flere uthus hvor alle bygningene er innrammet av et høyt plankegjerde. Bygningene har endret seg lite siden 1800-tallet, og fremstår som et godt eksempel på et patrisierhus i Finnmark. Sammenligner man Esbensengården og Tuomainengården gir dette et godt bilde av de sosiale forskjellene og boligforholdene i Vadsø på 1800-tallet. Bygget blir i dag brukt til formidling og kontor.

Onsdag 13. januar

Dagen startet med en byvandring med Sigrid Skarstein i områdene som ikke ble ødelagt under andre verdenskrig. Disse områdene ligger utenfor Vadsøs bykjerne som ble planlagt etter ”Brente steders regulering” etter andre verdenskrig, og som preges av gjenreisningsarkitektur. De bevarte områdene består hovedsakelig av Ytrebyen som ligger til høyre for sentrum og Indrebyen til venstre. Langs Havnegata finnes det en rekke gamle anlegg med fasade mot sjøen og en del bygninger knyttet til maritim virksomhet. I områdene Ytrebyen og Indrebyen finnes fremdeles intakte Varangerhus hvor mange av de er påbygd og modernisert, men man får fortsatt en forståelse av strukturen av denne bygningstypen. Anlegg verdt å nevne er Bekolagården og Tiberghuset, begge 1800-talls Varangerhus i Indrebyen. Turen gikk videre innom det store gårdsanlegget Bietilægården i Havnegata 83. En av bygningene i Vardø som vitner om velstand er Esbensengården på bakken, et gammelt handelsanlegg bestående av bolig og hage.

Utover dagen ble det foretatt noen befaringer hos private eiere både i Vadsø og i det tidligere fiskeværet Vestre Jakobselv utenfor Vadsø. I Vestre Jakobselv var vi både på befaring i et gammelt bryggeanlegg ved havna og i en låve med badstue. Badstuekulturen var noe finnene tok med seg til Norge. Den siste private befaringen fant sted i Ytrebyen i Vadsø, i en villa bygd tidlig på 1900-tallet med tilhørende uthus. Diskusjonen med disse eierne omfattet hovedsakelig løsninger på de bygningstekniske problemene de hadde og hva de eventuelt kunne søke pengestøtte til.

Onsdag kveld var det åpent møte/foredrag med Einar Engen fra Kulturminnefondet og Svein Harald Holmen fra Vardø Restored som foredragsholdere. Foredragene gikk ut på hvordan man kunne søke økonomisk støtte til verneverdige hus, og hvordan prosjektet Vardø Restored har endret holdninger om bygningsvern i Vardø. Oppmøtet var stort, noe som viser at det finnes interesse for bygningsvern i Vadsø-området. Noe av det som kom frem gjennom diskusjon med publikum var at det var et problem å skaffe seg handverkere i Vadsø-området.

Torsdag 14. januar

Vi startet dagen med befaring i uthusene på Esbensengården. Uthusene ble bygget rundt 1870 og inneholder blant annet stall, fjøs, drengstuer og vognskjul. Dette brukes som lager og til formidling i form av ulike utstillinger og filmfremvisning.

Etter Esbensengården dro vi på befaring på det gamle fylkesbiblioteket i Finnmark, en liten murbygning fra 1920-tallet som i dag blir brukt til husflid. Videre så vi på det gamle læstadianske bedehuset i Vadsø, et forsamlingshus fra 1800-tallet. Dette er en av de få sakrale bygningene igjen i Finnmark fra før krigen.

Vi besøkte Finnmark Fylkeskommune hvor vi sammen med Johnny Sommer, Synnøve Thingnæs og Marit Reiersen diskuterte fylkeskommunens bemanning, Kulturminnefondets tilskuddsordning, og deres samarbeid med Varanger Museum.

Tekst: Martin Hellebostad Skjønhaug, student NTNU
Foto: Einar Engen, Kulturminnefondet

X

Del dette med en venn